Venner i gode og onde dager

 

Hun gjemmer seg i et dypt strutsehull og tør ikke å se.

Tør du å se for henne?

Greier du å vente?

Kan du legge fra deg idéen om at tiden leger alle sår, fordi det ikke finnes tid nok til enkelte sår. De sårene er for store, og kan aldri rekke å lukkes helt.

Jeg har ofte hedret mine venner her inne på forbipolene, og dere skulle bare visst hva enkelte av dem bærer i bagasjen. Akkurat nå ønsker jeg å gå inn på et tema som er så sårt og grusomt, at få snakker om det. Det er så vondt, at man nesten ikke kan degradere det til et “tema”.

Jeg snakker om de som har mistet sine egne barn. Selvmord og dødfødsler er så forferdelig å i det hele tatt snakke om, at når en venninne står der med knust hjerte mens hun sakte faller i sorgens tusen knas av uendelige smerte, da krever det venner som tør å stå i det. Som tør og orker å sørge sammen med. Tåle alt av hva som nå kommer. Og tro meg, du vil være en sånn venn, det er nettopp denne reisen du vil klamre deg fast til, om du så må svømme etter for å være en av klippene i havet hennes. I verden hans. Just be there.

Sitt eget lille barn har de rett og slett mistet, og så mister du alt du har i hendene og kommer løpende. For det gjør du. Men du kommer til lukket dør. Sånn er det. Den døren er huden du ikke skal borti akkurat nå, og du skal respektere at døren vil være både lukket og låst ganske ofte fra nå av.

Men hva med tiden etterpå?

Jo, det skal jeg fortelle deg. Jeg er ei sånn venninne, og jeg vil på det sterkeste anbefale å stå i det, stødig og sikker. For det kan komme så mange dager da hun ikke vil at du skal komme løpende. Da han bare vil være i fred. Dager med sinne da de har mer enn nok med å klamre seg fast i den harde asfalten livet plutselig ble til, og tider da hun ikke orker å løfte sine egne hender engang, mens han ikke makter å lage en eneste kaffekopp til deg. Nei hun har ikke stått opp, for hun vil ikke ha disse dagene, og nei han har ikke giddet annet enn å prøve å sette føttene på gulvet.

Men gulvet gynger, selv om fuglene utenfor synger.

Og tro meg; da makter hun værtfall ikke å lage kaffe til deg. Prøve å formulere et par ord til deg. I det hele tatt åpne øyenlokkene sine for å se på deg. Sorg er heavy, ja det er fysisk tungt. Og når du har vinket farvel til ditt eget barn, da har du brukt all styrke du hadde på å løfte den hånden.

Men.

Hun behøver å vite at du er der.

Ikke gjennom 10 meldinger per dag, men gjennom din eksistens: du finnes. Du er en klippe i stormen når hun vet at orkanen banker på døren.

Hun trenger å vite at du forstår.

At når du spør: “Vil du ha besøk i dag?”

Så skjønner du greia når hun puster tungt og sier: “Nei faen heller, ellers takk.”

Nå er ikke tiden for å late som om du har gode råd å gi. Du kan aldri gi henne tilbake barnet hennes, så gråt med henne og si det som det er: “Vennen min, jeg aner ikke hva jeg skal si, men jeg er her og står stødig ved din side. Skulle så inderlig ønsket det lille hjertet ditt tilbake, men alt jeg kan er å være her på den måten du trenger meg her. På din måte. Let’s do it your way.”

Du kjenner nok på sorgen selv også. Siden det er din venn, har nok hennes barn vært en del av din verden. Du kjente babyen sparke da du fikk legge hånden på magen hennes. Du hadde fine samtaler med ungdommen hennes. Ja, du er glad i den unge engelen himmelen nettopp fikk møte, og du er selv rammet av lite energi, plutselige tårer og forvirrede dager.

Da kan du mangedoble reaksjonene og sette deg inn i sorgfasene din venninne går gjennom. Forleng fasene, og mangedoble reaksjonene. Der er hun akkurat nå, som du var for 2 måneder siden, bare at hun orker ikke engang løfte på øyenlokkene sine. Bare at hun opplever det så fortvilende at hun ikke aner hvordan dette skal gå. Framtida hennes er borte akkurat nå.

Det er et mørke du bør tørre å møte sammen med. Vær en venn som tåler alt akkurat nå. Det er ikke avvisning, det er sorg. Vis kjærlighet.

Etter et halvt år kjempes det om å snuble tilbake til livet, og jeg ber deg: snuble sammen med. Vi har det ikke travelt. Sammen kan vi grine noen tårer når det spilles feil musikk på kaféer og utesteder. Sammen snakke om barnet som ikke fikk lange stunda her på jorda. Savnet og trangen til å bygge en tidsmaskin.

Rope “vær så snill, ikke la dette være sant”, sammen.

Du kan være en venn når du vet at hun faller, og du kan være en venn når du ser hun forsøker å reise seg igjen. Om og om igjen. You can do it. Aldri tenk tanken på å stikke av noensinne, for vennskap handler om så mye mer enn å le. Latteren vil dessuten med årene bli mer ekte hvis dere tillater dere å kjenne hverandre på ordentlig.

Helbred vennen din ved å føle så mye med henne og ønske henne så godt, at du flommer over av varme følelser. Da står du der og vanner all verdens vakre planter og blomster i en magisk hage som du gir til vennen din. Vær raus og gi kjærlighet. Har typen hennes vært ekstra cool med henne? Vis ham at du setter pris på det, for du vet at hun trenger kjæresten sin nå. Han gjør sitt beste, og mer enn det, på sine egne måter.

Vær en venn som vanner med hjertefoss gjennom alle sorgfasene. Vær til å stole på og hold kjeft om alt du får høre i betroelsestidene. Tør du å være der, så få du lov å være med på et prosjekt som tar resten av livet: å reise seg sammen.

Til mine kjære englemammaer, jeg gråter for dere og savner barna deres. De tårene skal jeg bruke til å vanne dere med uendelig kjærlighet og respekt. Dere er fantastiske, ja dere vet når det ikke er funnet opp dekkende nok ord. Det dere har opplevd kan jeg som venn bare aldri helt akseptere at skjedde, fordi jeg er så fortvilt glad i dere.

Men jeg stikker aldri. Jeg er her.

Sitter her med et eneste ønske, og det er at dere får møte dem igjen en vakker dag.

Man kan ikke glemme selveste sola. Alle merker når den forsvinner.

Hold hånda mi de dagene dere orker. La den hvile de dagene dere ikke makter. Jeg vil være en venn, og jeg skal ingen steder.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg