Usanne rykter kan ødelegge liv

 

Jeg tenkte å sende deg ei melding, og kanskje gjør jeg det en dag. Tenkte å takke deg for ryktene du satte ut om meg i denne lille small town, og så hadde jeg planer om å lære deg er par ting, so listen up yo bitch. Jeg er takknemlig for at du har herdet meg med sladret ditt fordi det gjorde meg sterk, men er slettes ikke imponert. Derfor tror jeg du kunne hatt godt av å oppdatere topplokket ditt et par levels, samt å vurdere hvorvidt du ønsker å fortsette din karriere som storøyd bygdadyr, eller om du kanskje heller ville trivdes bedre på et annet plan?

La oss hoppe rett over til poenget. I denne bitte lille byen har du mange ganger sittet på ræva di og snakket om meg som om du kjenner meg. Allerede på midten av 2000 var du godt i gang med dine skumle foredrag om meg. I følge deg var jeg “narkoman på kjøret”.

Aldri i mitt 38 år gamle liv har jeg noensinne kjent en eneste abstinens, og selv om jeg vet du er glad i alkohol, kom jeg selv fram til det faktum at jeg trives best som avholds, for lenge siden. I motsetning til deg ønsker jeg å ha kontroll på meg selv, hva jeg sier og hva jeg gjør.

Da jeg som 20åring flyttet inn i et hus med 4 leiligheter, bodde en spilleavhengig i den ene leiligheten, en heroinist i den andre, og en alkoholiker i den tredje. Det var vel omtrent på den tiden at du sluttet å besøke meg. Når jeg tenker meg om var det vel på den tiden at du brøt all kontakt med meg. Kanskje jeg ikke var bra nok lenger? Jeg var fornøyd, for jeg kom jo aldri til orde uansett, da du var mest fornøyd hvis du fikk sitte og snakke om deg selv i timesvis.

Min kloke pappa var på den tiden både i live, frisk og jobbet som ingeniør. Han lærte meg mye. Alkohol drakk han selv lite av, og da jeg spurte hvorfor, sa han at han ble fysisk syk av alkohol. Noe who does’nt. Men pappa gjorde alle små forandringer som måtte til for å ha det godt med seg selv. Han var et empatisk menneske som ønsket det beste for alle. Hvis jeg klaget over at jeg hadde en sjalu kjæreste, minte han meg på at det jo var vondt å være sjalu.

Og her kommer poenget, du bedrevitende: han lærte meg også å ikke se ned på naboene mine, samme hvilken avhengighet de slet med. Pappa begynte å hjelpe naboen min som var alkoholiker, og før pappa selv ble ufør av et alvorlig slag, vurderte han å søke i kommunen om å få bli støttekontakten til min snille, alkoholiserte nabo. Han var allerede støttekontakten hans på mange måter, og jeg hadde blitt god kompis med en hyggelig mann på noen og femti som drakk rødsprit. Livet handler ikke om å dømme, men å feie for sin egen dør.

Pappa genuint brydde seg om den innerste indre sannheten, ikke om på hvilket sted folk var på i livet. Alle var like verdifulle.

Jeg gjorde som pappa sa, og ga folk hånda mi. Samme hva de puttet i seg og ikke puttet i seg, var de alle velkomne hos meg. Det var ikke et tyngre miljø, men folk som var unge og glad i party. Du så meg sammen med dem i sentrum i small town, og startet dine foredrag. Aldri visste du sannheten om hvordan jeg aldri turde å prøve alt det som vår kommende dronning turde å teste. Jeg hadde opplevd psykose etter å ha prøvd å røyke hasj, og turde rett og slett ikke annet enn å ta godt vare på psyken min. Det lille jeg prøvde var adhd-medisin, noe som rett og slett ga meg nedtur. Derfor holdt jeg meg til øl og vin, til jeg bestemte meg for avholdslivet etter at kompisen til meg og pappa, min tidligere nabo, døde av alkoholisme. Hvis han kunne, kan alle..

Det er nå 12 år siden jeg sluttet å røyke nikotin. Jeg har vært avholds i 2 år nå, fordi jeg et år før det prøvde avholdslivet og var lykkelig fornøyd med det. Jeg rører aldri noe annet, og jeg har aldri vært avhengig av noe som helst. Aldri en eneste abstinens.

Derfor var sjokket stort da jeg skulle jobbe i en barnehage, og de andre ansatte så rart på meg. Særlig ille ble det da de plutselig ikke svarte meg da jeg snakket, heller. Det hele endte i et personalmøte der jeg måtte forsvare ryktene du hadde sendt ut om meg. Var jeg narkoman? Kriminell? Hvorfor hadde jeg skiftet navn?

Jeg valgte å gi meg, og sluttet pgr av mobbing på arbeidsplasse. Da jeg fikk tilbud om jobb i en annen barnehage, nølte jeg. Var jeg bra nok? Men heldigvis jobbet de etter en mye sunnere policy i den andre barnehagen, og jeg fikk meg et løft. Siden har livet gitt meg oppturer, og samtidig er jeg i stand til å takle enhver utfordring.

Nå sitter du der ganske alene, for få mennesker gidder å lytte mer til de dømmende foredragene dine. Flere har oppsøkt meg for å fortelle meg at de beklager for at de trodde på deg. De sier unnskyld for å ha hørt på deg da du fortalte dem at de burde holde seg unna meg fordi jeg var “narkoman på kjøret”.

Takk for alle de du serverte løgner om meg til, for nå er de gode venner av meg. Vi synes selvfølgelig det er skremmende hvordan din fantasi og din trang til å virke spennende ved hjelp av gossip; kunne ta fra oss så mange år i vennskap, men nå skjønner vi værtfall hvor viktig det er å snakke minst mulig med deg når vi ser deg. Kanskje hjelper ikke det, for du finner jo opp rykter uansett. Selv om du nå er ei voksen dame på noen og førti år.

Tusen takk for de falske ryktene du satte ut om meg. Gang på gang har jeg blitt avvist og sett ned på, og folk har brutt kontakt med meg. Du aner ikke hvor ensomt og vondt det var. Mange hilste ikke på meg mellom år 2000 og 2014. Jeg kunne jo være farlig må vite, den snilleste jenta i distriktet her. Alt dette har gjort meg supersterk. Så mens du sitter der med rødvinsglasset ditt og trøster deg meg 10 poser potetgull i det du snakker til veggen, den eneste veggen som ikke vrir seg unna; husk hvor takknemlig jeg er for måten du og den kjeften din har herdet meg på her i denne koslige lille byen.

Jeg mener det. Livet hadde ikke vært så godt nå, hvis jeg ikke hadde hatt kontrasten i form av de årene du fortsatt greide å snu life mot meg. Uten at jeg noensinne ante hvorfor.

Yey for sannheten, og horray for at tiden leger alle sår 😉

 

1 kommentar
    1. Om tjue år tipper jeg det finnes et #meetoo forum for de som fikk livet sitt ødelagt av #metoo. Ryktebørsen er like urettferdiig som pengebørsen. Mennesker hiver seg på trender i tiden uten å tenke på hva dette fører til inn i fremtiden.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg