Til pokker med komplekser!

 

Igjen er vi vitner til debatten om skjønnhetspress. Kristin er her for å fortelle dere at Sophie Elise tar feil, og Sophie Elise er her for å både fortelle at hun legger seg flat, og for å samtidig legge ansvaret over på Kristin for sine tårer.

Jeg? Jeg er her for å fortelle DEG hvorfor du skal si: til pokker med alle komlekser! Nuh!

Key la oss begynne. Med 13 år gamle meg i 1993. Til hudlege med kviser og til hell med den nesa. Den måtte altså gjøres noe med i framtida! Speilet var til for å kjefte på, og håret var der for å skjule seg bak. “Serr” var ikke oppfunnet, men seriøst; det var derfor jeg hadde langt hår. For å gjemme meg.

Så hva skjedde? Hvorfor gjemmer jeg meg ikke lenger? Jeg har jo samme nesa, og what so ever kunne jeg ikke gjemt meg bak de wannabe blonde hårtjufsene uansett. Men jeg kunne holdt meg unna folk. Operert meg. Et eller annet, ikke sant?

No way, how to say. It out loud.

Kjære kvinne: Se for deg den uvisse framtida di. Tid. Det handler om at du enda ikke vet hvor lang tid du har her på jorden. Hva vil du bruke den tida til? Fra hvilket perspektiv vil du se deg selv og din verdifulle TIME?

Du står på ei nydelig strand i Thailand og ser utover havet og himmelen. I hånda har du ei flaske brus som du skal nyte, ei bok og et håndkle. Men. Bak deg sitter en gjeng menn med solbriller på. Bak solbrillene vet du at de har øyne som mest sannsynlig ser deg. Og der står du og lever livet ditt, mens du bruker luktesansen din, synet ditt og ørene dine. Drikker en sup brus og kjenner det bobler i munnen før du svelger, og det kribler i halsen. Under de sensitive føttene dine kjenner du den varme sanden krype opp mellom tærne. Du ser fugler og du hører bølgene synge.

Cellulitene på hengeræva di vises bak der, og du vet det. Ryggen din har levd et svangerskapspreget liv, og er ikke akkurat stram og muskuløs. Håret lengter etter en frisør, og er langt fra perfekt. Snur du deg nå vil gjengen bak deg kunne skimte en liten profilmage.

Du ler for deg selv og gir totalt blaffen. Til pokker med komplekser! For: Du er IKKE SÅ SERVICEINNSTILT at du bruker måneder av livet ditt på en rumpeoperasjon, fjerning av celluliter og månedlige penger på frisør, bare for at gjengen på stranda bak deg skal få ha en strøken bakende å glo på. Ei sprettræv med en hårmanke bølgende som en slags innbydende gardin over mesterverket, så man nesten kunne glemme hva den rumpa er i stand til å bråke med på do.

Nei, den gjengen på stranda, de kan se på havet eller hverandre heller, ikke sant. Du hadde dessuten ikke vært i Thailand i det hele tatt, dersom du skulle brukt money på operasjoner og frisør.

Komplekser altså? Heres what to do: Start med affirmasjoner. Still deg foran speilet i noen minutter hver kveld, og smil til deg selv. Så forteller du deg selv følgende høyt (dette er hva affirmasjoner er):

– Jeg elsker meg selv nå, akkurat som jeg er nå.

– Jeg føler meg nå helt trygg, og jeg er nå frisk psykisk og frisk fysisk.

– Jeg er nå vakker akkurat som jeg er nå. Jeg er nå sunn og sprek.

 

Finn opp alle de affirmasjonene du vil, så lenge de bygger opp psyken din. Du kan oppnå det meste; selv presterte jeg toppkarakterer i matematikk, gymnastikk og naturfag ved hjelp av skriftlige og muntlige affirmasjoner. Hva angår komplekser: Daglige affirmasjoner vil endre livet ditt på et helt annet plan enn noen skjønnhetsoperasjon kan.

 

Det var ikke slik at jeg forandret utseendet drastisk, eller noe slikt, i løpet av de 14 årene etter jeg begynte med affirmasjoner og generell åpen selvutvikling. Nesa var den samme og huden er fortsatt min. Jeg er slettes ikke strøken og plettfri. Men jeg gir totalt blaffen i den kind off service som handler om å for enhver pris søke perfeksjon for å være synsvennlig for fremmede folk på ei eller annen strand i et fremmed land. Eller i butikken her hjemme, på fest eller kaffebesøk. Det å strekke meg til ei sminkestund på badet slik at jeg føler meg fresh, holder. Det skjer ikke at jeg som snart trer inn i 40årene, gidder å trekke i alderstløylene. Jeg røyker ikke, drikker ikke alkohol og lever så sunnt som mulig. Det får virkelig holde.

Kjære kjære ungdommen. Du er ikke her for å tilfredsstille andre eller søke aksept i andres syn på hva som er pent og hva som er stygt. Kjøp deg ei rosa jakke og du kan banne på at 50 % av verdens befolkning mener den er stygg. De resterende 50 % vil komme til å digge den jakka. Hvorfor ikke bare være deg selv, når du uansett aldri kan tilfredsstille alle her? Du er her for å leve livet, hvert eneste minutt av de 5? 20? 40? 60? 80? årene du har igjen. Bruk ikke et helt halvt år på å lege ræva di etter en serviceinnstilt butoperation. Hva om du får kun 8 måneder til nå? Skal du bruke 6 av dem på bullshit service Thailandstrand?

Du har ikke tid til komplekser. Innse det. Du har kun tilmålt tid, og du bør virkelig snarest mulig lære deg å gi blaffen i hva noen mener er skjønnhet og hva andre mener er selve udyret.

Du kjenner ikke gjengen bak deg på stranda. Ikke de i båten foran deg heller. Hva har det å si hva de synes om utseendet ditt? Vil du i det hele tatt kjenne dem dersom de dømmer deg for linjer, type hud, hår og hva som henger eller ikke spretter? Sprettræv eller hengerumpe, hår eller ikke hår, booby boobs eller hengelefser: du er den du er og det er personligheten din du kan nå lengst med. Det er den du kan vanne til den vokser ut i full blomst. Glitteret i øynene dine eller kroppsspråket ditt. Lyden av latteren din. Mange mennesker husker jeg ikke hvordan så ut, men jeg husker lukten av musk og vanilje, en trillende latter, et smil som surret seg rundt hele hodet flere ganger og endte i glitrende øyne og armer som holdt omkring meg. Jeg husker alle humoristene som fikk meg til å le og slappe av. Husker dem jeg fikk så lyst til at alle de andre vennene mine skulle treffe. Og det var aldri pgr av hvordan de så ut. Jeg husker alle disse personlighetene som vakre fordi de var snille, morsomme, coole, tøffe, kreative, musikalske, kunstneriske og god damned awesome.

Vær deg selv, vær så snill. Nå bestemmer du deg, ikke sant? For at til pokker med komplekser; du har den vakreste personligheten en kan tenke seg, og du kler enhver sandstrand fordi du kan smile som sola over deg, og få folk til å le på seg latterkrampe. Og det er blant annet hva du vil bli husket for.

Live your life, don’t spend your time under a knife 🌞

 

Bildet over er fotografert av Christina Johansen, Meglerfru1.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg