“Noen folk er drama, drama. Men vennen min, hun er superdama!’

 

Å røre meg utenfor ytterdøra i dag var like usannsynlig som sannsynlig er med u foran.

Det er ganske sjeldent at hele meg er 100% gira på å bevege meg ute blant folk. La oss kalle det sjenanse. Det er ingen grunn til å angste det helt bort i det synlige, latterlige stresset som følger med titten tei som prøver seg ute blant folk uten tråder.

Jeg liker å skjule meg.

Men så har man venner som deg da, Christina. En gullbelagt ren diamant av det du kaller meg: Et fyrverkeri.

Tenk om du visste, hvor god du er, hvor rå du er, hvor mye alle vi andre ønsker at du gir ut kokebok nr to med dine egne oppfinnelser uten grenser, hvordan vi måper av ekstase hver gang du får en kunstpreget idé av dimensjoner.

Ofte er det tegninger med rene pennestrøk, som om de hadde kostet flesk, for å si det sånn. De ser ut som kostbar kunst.

Jeg har ikke ord, der du har kreativitet. Og det sier mye. Jeg er en kreativ person med mange skrevne ord, men jeg er så innmari imponert over deg, at ord holder ikke. Skjønner du?

Det du viser oss er alltid gjennomførbart. Du er helt med oppi topplokket ditt, og vi som er så heldige å få kjenne deg, vet godt om potensialet ditt.

Det er du som inspirerer meg til å tørre å male veggene mine selv. Til å finne fram papir, hobbysaker, verktøyskrin, glass, glassmaling, you name it. Tenk det. Du er en inspirasjon uten like.

Jeg håper alle andre damer heier på deg som jeg og flere gjør, at ingen ingen bremser deg. Håper ingen er drevet av sjalusi.

Ja. Det er jo så lett at kvinner er kvinner verst. Desverre. Og du er ikke den som klager, du er en gavmild og snill person. You do your crying in the rain, I guess.

Du er så god, så snill og så enestående uegoistisk, at jeg nærmest forlanger at du skal få være i fred og harmoni med alt du skaper.

Tenk om du visste, at du gjorde intimsonen min til en unicornfis i dag. Å sitte i en bil og prate så nærme, er vanskelig for meg. Men ikke med deg, sister. Bare lett, gøy og tillitsfullt.

Det kan umulig alltid være enkelt for deg, å ha en så crazy kind of oppstykket og glemsk venninne som meg. All ære, wow, all ære. Som når du prøver ditt beste å rope fra den ene enden av parkeringsplassen til den andre dit jeg har rota meg bort: “Vi parkert HÆÆÆR, Helene, hææææær!”

Eller når jeg sier ting motsatt, som i talende dysleksi, og du må tolke.

I really feel you.

Vår roadtrip er vår roadtrip, alltid. Det er mange av dem, og jeg elska hver eneste en. Var det noe du måtte nevne i kirka om jeg daua før deg, så var det våre roadtrips. But I aint going nowhere, littlesis.

Vi har det alltid yeah. Det er bare yeah med deg, du har en soul som fortjener å vite det: Du er yeah!

Uansett hvor mye jeg innbiller meg at folk rett og slett ikke liker meg for den jeg er, så overrasker du meg alltid med et vennskap så verdifullt at jeg lettere holder hue over vann og bøttespann.

Kan du ikke.

Være så snill.

Og kjøre på.

Skape mer meglerfru1.

Og i tillegg.

Gjøre idéene dine om til alt vi venter på. Null stress, vi venter fordi vi heier på deg.

For jeg skulle ønske du visste at vi har trua på deg. At alt design, all matlaging, alle idéer, er virkelige for meg hver gang du viser meg noe du har tenkt ut, skapt og illustrert

med det

fabelaktig

smarte

kloke

hue ditt.

 

Du er rå, J.Jo.

helt yolo.

 

Ord som stopper

i dét du hopper

så du tryner i bakken

der du sku dansa i stakken,

Teller ikke.

du skal ikke la deg rikke!

 

J.jo, dem er kvinner,

men hvem er det som vinner

i krig og kjærlighet?

Jo, du vet.

You know, you know, some bitches are drama

og du er superdama!