Ord kan være kjipe. Eller smarte. Riktig dype og kloke. Eller minne oss på noe som ligger der inne og behover en glad trigger. Ord er kunst, både uttalt høyt og lavt, og skrevet på papir. Hugget i stein eller skrevet i snø; lytter du så hører du det.
Skal vi danse? Skal vi leke? Skal vi jakte?
Det erJørgine og Viktor jeg heier på. Så til de grader at jeg hopper på gulvet med tårene i øynene og kribling i magen i dét de starter. Skal vi danse all stars. Og jeg er fem år eller noe sånnt. Håper fluene på veggene koser seg.
7åringen og jeg, vi er så happy. Klapper i hendene og yeah yeeee, endelig skal de danse og greier. Vi har spist enchilladas og drukket grønn brus. Klare som fy for høstfest!
Men dansene går meg nesten rett forbi, for jeg er så glad om dagen at jeg blir kreativ. Så jeg sitter der og tegner med water pencils. De blir til enkel maling når jeg finpusser med pensel og vann. Minsten tegner en regnbue og maler både den og oss to, før han stikker inn på rommet for å spille med en klassekamerat på telefonen sin.
Og sånn går kvelden. Jeg får med meg tre danser: Jørgine, Viktor og enda et show.
Minsten må legge seg og jeg får en telefon fra ei venninne. Vi bla bla verre enn bla bla bla.
Så er det bye og natta, og jeg kan spole tilbake og se siste rest av Skal vi danse. Prøver å få det med meg nå, for maleriet er ferdig for i kveld.
Kathrine Moholt er sist ut. Hun treffer en av de få spikrene jeg har i verktøykassa, i dét hun sier: “Jeg tror at vi må bli flinkere til å jakte på moroa!”
Alle skruene i den verktøykassa er løse, og jeg kunne ikke vært mer enig: Vi MÅÅÅ jakte på moroa her i gården, hvis ikke mister livet menig. Om det så bare er en liten fis av noe morsomt, ja så er det verdt å jakte på.
Vi må kunne tørre å være glade, i en verden som; hvis vi ser oss bak, alltid har hatt både triste og morsomme sider. Det er LOV å være glad likevel, og det hjelper ikke å deppe der du bor, for de som sliter en halv klode unna deg. Kreativitet er en blomst som vokser ut fra et følsomt sinn, så vær så snill, legg merke til Kathrine Moholt sine kloke ord, og omfavn både tårer og latter, smerter og smil.
Moholt, nå heier jeg på deg også! La oss jakte både moro, spenning og ren glede! Kjør på.
Let us DANCE, også når vi tror naboene ikke ser oss 😉
