Hey høsten, her er jeg. Og jeg er en bitteliten fis i historien, det vet vi jo alle. Ikke en tøff huleboer med Flintstone-outfit, ikke engang en dinosaur ble det av meg. Bare såvidt et glimt av et kvart støvkorn med ulyd som heldigvis ingen husker om 200 år.

Hey.

Men er det så galt å være meg, tenker jeg?

Jeg pisser værtfall ikke i motvind. Nei, når det stormer og vinden danser i alle retninger, er jeg ikke så dum at jeg tisser da heller. Men det hender seg jeg spytter i motvind.

Du vet. De som lyver så de tror det selv, og produserer drama over en lav sko av typ gossip. De pisser i motvind. Right back at ya, biatch! That karma is a bigger bitch, you know. Laughing out loud. Seriøst. Ikke noe LOL og serr, men seriøs latter! Med alle bokstavene inntakt, yo.

Velkommen til en verden der vi akkurat nå har valgt å fokusere på mammarollen, det positive, det gode, det snille og det som gjør oss glade. Det vil alltid finnes noe vondt i verden, men det vil samtidig være lov til å se alt det gode som er.

Blogging. Personlige vinklinger på en liten prosent av hva livet har å vise seg å være.

Humble, I know,

Like ydmyk som vi har svevd hit og dit i uønset medvind i hele sommer.

Vi var fatalt slitne, og ville bare hvile. Minsten og jeg hadde sitti på fly, løpt etter tog, sitti på tog, bada i Bø sommarland to dager på rad, så sitte på tog, og i mitt hode klamret oss fast på ene vingen da flyr flydd oss tilbake fra Oslo. Sommarland went like this:

Etterpå gikk lufta ut av meg. Vi sa til hverandre, mine venner og jeg: det blir avslapning resten av sommerferien, oh yeah! Relax, we aint going nowhere! Dette skulle bli smalltown-sommeren vi bare lå og mugna som ost i en stille og mørk kjeller. Heeelt i ro.

Det var dessuten på tide å avbestille hotellrommet på Hunderfossen, det kom ALDRI til å skje at jeg gadd en tur til. Jeg har behagelige venner som aldri ville vært så dumme at de tissa i motvind. Litt spytting, derimot. Som sagt.

Vi var søkke enige; SOM vi skulle HVILE! Netflix med Virgin river, The Bridgetons, Manifest osv, ja nå skulle vi innta sofaer og myke senger. Bare ligge som for oss eldre; ikke ligge som i “ligge”.

Det gjorde forresten husarbeidet også. Lå der og hvilte seg. Til det nesten ble pinlig.

Så braket det løs.

Alt raknet på 10 sekunder.

JEG hadde spytta i motvind og fikk spyttklysa rett i retur.

Hunderfossen! 2 dager til innsjekk! For sent å avbestille! Betale og glemme? Dra dit? Tog? Hunderfossbilletter!?

Jeg ringte Solfrid og hvisket “du”?

-“Ja?”

Jeg ropte: “KAINN DU OG ISAK BLI ME EVEN OG MÆ TE HUNDERFOSSEN OM TO DAGA???”

-“Eeee ja æ trur det. Kanskje. Ska sjekke. Snakkes.”

Hele sommeren tok en usving, og det ble jentetur med gutta på 7 og 5 år, etter en heftig budsjett-sjekk, togbilletter og park-billetter. Og det forbanna hotellrommet Som jeg var 3, 4, 5, I do not know; dager for sen med å avbestille.

Eventyr, men FOR EN JOBB!

Tenkte vi, mens jeg prøvde å tørke av meg spyttklysa mi.

Vi bestemte oss for å være smarte som fy. Pakket med matpakker, for no way om vi skulle bruke penger på togkaféen. Derfor kommer vi nok aldri til å glemme vaffeldama. Jeg ga henne et kompliment da hun gikk forbi setene der vi satt bak en potte sur svensk far med to englebarn. Tydelig selvutnevnt ekspert innen pedagogikk han pappan, og vi var sjeleglade da det viste seg at han IKKE skulle på Hunderfossen med englebarna.

Jeg sa til dama: “steike fine nægla!”

-“Åh hoi, takk!”

Så kom hun tilbake med vafler til Even. Da fikk hun øye på Isak, og hastet ivei for å kjøpe vafler til ham også. Gutta elsker vafler, og min venninne og jeg elsker vaffeldama på toget 4ever.

Vel framme på Hunderfossen hotell ble det krise. Jeg hadde bestilt et rom til meg selv. Og bare meg. Av alle… ja, nei hva skal man si til ei sånn mor?

Vi lot barna leke på lekeplassen mens vi satte oss ned og la huene i blødt. Så ringte jeg til hotellsjefen og begynte å grine som en av politimennene på taket til Pippi Langstrømpe. Som en nyfødt beibi. Som alle som tråkker på lego. Som meg da jeg ble rørt av Hotell Cæsar. Som trønderværet i sommer.

Hotellsjefen var ei hyggelig dame som sa: ” Dette går sååååå bra atte. Dere får sjekke inn i Midtgard nr 1, til samme pris selvfølgelig!”

Og Midtgård nr 1, hva var det? Jo, en leilighet for 8 personer, med stort loft, masse deilige senger, bad, kjøkken, stor stue, åååååh som vi plutselig fikk en digg ferie levert rett i armene.

Iiiiik. Det er vel ikke stort mer å si enn iiik.

Pippi-politimenn, nyfødt beibi, autråkkapålego, trønderværet 22 eller Cæsar: Nå var jeg fortsatt flau over grininga, men oi oi what a place!

Vi fikk hvile, rocke parken, bade i Svanesjøen, spise god mat i hotell-restauranten, der de hadde universets beste soppsaus, ja og så fikk jeg meg en laaaang trimtur til Øien sentrum for å finne “nærmeste” dagligvarebutikk. I Solfrid sine rosa joggesko.

Magisk, det ble rett og slett en magisk og morsom tur, og da vi kom hjem til vår smalltown var vi totalt utmattet.

Så kom regnet til Trøndelag for alvor. Og vet du hva? Det gikk helt fint. Da energien kom tilbake, sa vi ja til barnepass, gikk ut på byen et par turer, og til slutt tok vi en tur til Trondheim mens barna var godt ivaretatt hjemme hos Solfrid sin ♡

Unger bråker, (alle unntatt svenske barn med sure pedpappaer) Så vi bruker å kalle det at vi “stikker av”. Slitne mødre på rømmen kommer alltid tilbake som rene drømmen.

Vi splittet oss på togstasjonen. Solfrid tråkket rundt i midtbyen og koste seg der, mens jeg oppfylte min store drøm: Pirbadet UTEN barn! Jeg fikk rett, det var fantastisk, avslappende og deilig. Jeg floata, bobla, hadde i Olaplex hårkur i håret i damprommet, tørka det i badstua og klinte oppi olaplex balsam. La meg på solsenger og slappet av. Tidløs.

Og nei, nå er ikke dette reklame for hverken olaplex eller pirbadet. Dessuten er bildet fra Bø, moh a ha.

Jeg kosa vettet av meg på Pirbadet alene, og visste at akkurat når det passet meg, skulle Katerina treffe oss akkurat når det passet henne, og akkurat da det passet Solfrid.

Fargerike coctails og den bruneste puben vi kunne finne. Vi er ikke særlig classy av oss, more like clumsy, så vi føler oss mest happy der andre freaks med egne stiler heller ikke følger mote og fasade. Bare er seg selv.

Mange folk klager på den regntunge greia, og sommeren som aldri kom.

Jeg, for min del… (=me on the other hand.. ) har ledd mye i sommer, og vært like sosial som 7åringen min. Og DA er du sosial da, for han er glad og fornøyd han. Jeg har ikke telling på alle de vennene han har og som han er så glad i. Nettopp dem er en rikdom vi i dette alenemammhjemmet er takknemlig for.

BOOM så startet skolene igjen i dag! BOOM, hverdagen traff meg hardt og deilig. Hvis du tenker koffert er det din koffert, ikke min. Den ligger forøvrig igjen i Bø, for den mangla hjul, fant jeg ut i siste liten.

BOOM, nå har vi sovet mange nok morgener bort i behagelige drømmer. Nå vil jeg sprette opp og møte den berømte hverdagen, med et smil.

Det var akkurat så rørende som jeg tenkte det kom til å bli, da 7åringen min gikk inn som 3.klassing med sekken på ryggen. Med matpakka si full av brødskiver, minipålegger, smørekniv, poseyoghurt, rosiner, og javisst glemte jeg frukta. Husket jeg nå. Men jeg er ingen svensk vidunderpappa, jeg er en mf norsk vimsemamma.

Oboy i flaska. Matboksen som klaffer rundt flaska. Even kjøpte den i starten av sommere, i den morsomme butikken i Bø sommarland, ved inngangen.

-“Mamma, æ tar på den gule jumper’n æ..” sa han i mårest, før skoletakeoff. For den står det Bø sommarland på, og det var visst viktig.

Jeg hadde min egen lille takeoff, og jogget, uten å falle på tryne

(Har lært meg at man aldri skal se euforisk og lenge opp på himmelen fordi den er blå og fin). Anyway, det hodet mitt behøver trening, hvis ikke tar det av i hele alfabetet.

En halvtime før skoleslutt var jeg på plass utenfor skolen. Holdt på å hoppe av glede da han kom ut av klasserommet, det er sånne gleder en unge og ei alenemor får dele. Og tullinga og tøysinga. Jeg prøvde å beatboxe på vei hjem, og da gikk han laaangt unna mamman sin, med et lurt smil: ” Æ kjenn itj dæ, kæm sin onge e du?”

Fint det, gutten min. Se på meg som “en unge”, helst ganske ofte. For vi har det dønn morsomt med mine herlige venner og dine coole beatboxe-venner.

Et av de store høydepunktene i sommer for oss var å få møte igjen Finnmark’s Alva, Solfrid sitt barnebarn. Even og Alva var småkjærester for noen år tilbake, da vi bodde oppi høyden bak Stjørdal smalltown. Det var vanskelig å ta farvel, så vi håper på gjensyn snart.

Takk og pris for en ellevill sommer. Det ble mer enn nok Netflix i tillegg, og da vi gadd oss opp av sofaen hadde vi det minnerikt morsomt.

Let us stay that way! Og vi er klare for skoleåret nå, noe jeg aldri trodde da sommerferien endelig kom.

Nå er den ferien endelig over, og jeg er fornøyd med min måte å spytte i motvind på. For det var en tur som aldri burde vært avbestilt uansett. Den traff oss rett i våre sjokkerte ansikter som magiske tryllestaver.

Stupid people pisser sladder. Smarte folk spytter enten selvironiske spyttklysee av ren klumsete personlighet, eller i medvind 😉

Vi håper alle at DU har hatt en like magisk sommer som oss. Og nå når vi har fått dilla på det å finne på altmuligrart, etter en stille pandemi, vil vi fortsatt ha støy, og masse gøy, vi kan nemlig kombinere det med fargerike høstdager! Høstferie! Julestri! Vinterdager! Vinterferie! Vårdager! Nye sommerferier 😍

Farvel sommer, see you next year:

 

Back to hverdagen: hvilken mamma har det barnsligste rommet? –forbìpoléne —