Alenemamma.

….

Hvor kom ordet alenemamma fra? Jeg har aldri følt meg alene som singelmamma.

Alene følte jeg meg de gangene jeg hadde samboere opp gjennom årene.

Krangler.

Sjalusi.

Promping, snorking, søl, raping, sure sokker. Diaré med billig duftspray. Maaasse klesvask. Og tørk. Og brett. Og pust og pes. For ikke å snakke om giftig stemning av silent threatment.

Den sakte oppvåkningen. Etter noen måneder med samboerskap begynner du å se kjæresten din som han er. Han går så rart. Mammaen til han ene kjøper brune fløyelsbukser til ham, og ellers alt annet han behøver, som om han er 10 år gammel.

Sannheten flyter opp til overflaten. For ikke å snakke om alt det snåle han oppdager ved meg. Jeg høres ut som en elefant når jeg snorker. Jeg vet det, fordi en kompis tok det opp på telefonen sin i 2003. Jeg spurte om han hadde vært i Afrika. Om det var opptak derfra liksom. Det kan bare ha blitt verre når du selv tror du er en ekte elefant. Latteren min er ambivalent og merkelig. Sjalu by the way, så lite sjarmerende sjalu. Komisk i ettertid, men au så aua det var dengang da.

En annen darling forandret seg fra Brad Pitt til en lys utgave av mr Potter.

Så var det han som var hissig som en okse.

Og han som var snill som et lam. Men lam er noe jeg spiser til jul.

Og midt oppi disse samboerskapene og kjæresteriene skulle altså de også forholde seg til en bipolar kakkerlakk av ei burugle som meg.

Ja midt oppi aleneheten, deala vi med alt det der, husker jeg. Never again.

 

 

Samboere fra tidligere liv ja. Hm. Vi klødde oss på, under og ved haka, og vi klødde oss i hodene våre. Wanna be what? Singel? Ja, puh det var heldigvis alltid en dør ut som jeg kunne løpe ut av.

Hvem hadde kommet fram til det “unike” faktum at vi mennesker skulle bo i SAMME hule?

Hvorfor ikke HVER SIN hule heller?

Gang på gang lærte jeg. Mer og mer.

Og så ble jeg mamma.

“Alenemamma”. Som om da har jeg all verdens tid til all the issues. Nå fikk jeg endelig den fulltidsjobben jeg alltid hadde ønsket meg: mamma! Singelmamma! Frihet og ekte kjærlighet. Tenk jeg fikk 2 gutter! For noen gaver!

Og nå. Nå skal jeg ikke skremme deg i dét du leser videre, bare husk hva Madonna synger: “Those who run seem to have all the fun.” Det betyr at dem som har fylt opp livet til randen med meningsfylte oppgaver, opplevelser, pustepauser, trening og gjøremål, har det aller best. Det betyr også ordrett at dersom du har helse til å jogge, putt på noe musikk i ørene og jogg når du har noen glipper i den fancy nye hverdagen din som alenemamma.

Ja og så trenger du en “koffert” om du skjønner hva jeg mener. Det finnes butikker for single damer som deg. Fyll opp kofferten din med leketøy. Mer økonomisk vennlig: sparedusj som vibrator er også noe du kan teste om funker for deg.

Gidder du ikke gå turer med en hund hver dag, men ønsker deg en hund? Skaff deg ei herlig rasekatt. Main Coon, Sibirkatt, Raggdoll eller Hellig Birma. De oppfører seg aldeles morsomt og hundeaktig, men de er selvstendige.

På bildet under her sitter Luna Diva Blue, sibirpusen vår. Det er hun som går turer med oss, og det er hun som tror hun er alenemamma til oss alle her i kåken.

 

 

Her om dagen møtte jeg en fisefin dame som trodde jeg hadde tid til alt. En fordomsfull, fjasete og tullete holdning, midt i min travle hverdag. Dama vet det ikke, men mitt nettverk og jeg har mer enn nok på gang. Hennes utad perfekte A4-liv er bare er for kjedelig for freaks som oss. Vi behøver latter og glede hvis vi skal stå stødige som mammaer, vi trenger ikke noe A4ark å skryte av. Vi har blanke ark. Vi skriver komibok med sanne historier, og ler så vi griner.

Be silence, og tre inn i ditt A4 uten oss, for A4; we really find 1 % funny and all over 99 boring %.

Got to run, need that sun, cuz to run this home, oh you need more that a gun to shoot time, eller noe i den duren der. Yeah! Yeee…

Hele dette hjemmet styres av en singelmamma. Hele hjemmet. Alle gulvene. Alle middagene. All bretting av klær. all planlegging av måltider; and they better be næringsrike, you know. Styring av økonomi.

You name it.

Jeg har med vilje kjøpt en leilighet som jeg fikk bygget om slik at det er nøyaktig plass til mine to barn og meg. 3 soverom, to bad, lita stue og et enda mindre kjøkken. Her er ikke plass til noen kjærest.

Det er mye ansvar å være alene om å gi omsorg til barn. De skal tas godt vare på, derfor trenger du å ta vare på deg selv også.

Og når du merker at minsten har tissa seg ut i DIN seng, ja da nytter det ikke være ei sånn prippen prinsesse som verdsetter den svindyre  overmadrassen skyhøyt.

Du verdsetter UNGEN DIN. Som kanskje er lei seg og skjemmes litt over sånne uhell.

Overmadrassen?

Ikke beskytta den? Blame you. Yourself. Myself.

 

 

Neida. Å skifte tissesengetøy midt på natten er ikke hipp hipp hurra og ja vi elsker.

Men hvem andre skal gjøre det? Det må fikses. Alene. Takk og pris for at ingen potte sur fyr har stått over meg i slike situasjoner opp gjennom årene.

Jeg har ikke mer å si til det, men finn dått enno.

Og akkurat som alle tingene på Finn.no; Du finner etterhvert ut at det ikke er mulig å holde hjemmet ditt prikkfritt.

Enten har du latt kjøkkenet reise sine egne veier i kaosland, eller så er badet, soverommene eller hjørnene pyntet med hybelkaniner og lego. Skikkelig strikkagenstete fulle av støv. Og så? So what? Du gjør ditt beste, ikke sant?

 

 

Du kommer til å tviholde på en hverdagskarusell, og du vet at du aldri kommer til å henge helt med så du trygt kan sitte i karusellstolen heller.

Den skittentøysdunken kommer nok til å by på juledukene fra i fjor i år også. Samme hvor mange web seminar – dolls på fb som forteller deg med irriterende stemmer hva du skal gjøre for å bli en superpositiv superavslappet supermamma i en superkarusell med alle slags superfarger på. Så henger du med på DIN måte! Det er Unicorns, trollgull og dinosaurer: finnes ikke.

“Hærregud, æ trængte jo bærre å bytte på måten æ snakka tell dæm på🤷‍♀️!”

🤦‍♀️

Ja så gjør det du webseminarqueen, så gjør jeg det på min måte, mens du håver inn penger på å lure foreldre til å tro de må gjøre alt du ikke gjorde.

Tror du, webqueen, virkelig at du hadde hatt samme tålmodighet i dag?

Kjære singelmamma, ikke tro på alt. De tjener penger på å prøve å lokke av deg all dårlig samvittighet, og så sitter du bare igjen med enda dårligere samvittighet når du finner ut at “hærregud det var ikkje bærre bærre næi. Å bytte måten æ snakka tell dem pååååh!”

Plutselig kommer kvelder der du bare digger å fikse kjøkkenet helt mega. Så kommer kveldene da du ikke tør å nærme deg det kjøkkenet, av frykt for alt bare aleneforeldre vet om: å gidde.

Du sitter der og glor på den sjøgrønne veggen din og tenker på boden. Den der uteboden. Du vet at det er peace of cake; men åpner du den boden, så åpner den seg for deg, for å si det sånn, med alt den har å velge over deg.

Tomorrow, synger Annie, og jeg er så enig: Tomorrow.

Og middag. Middagene står skrevet på papir, de. Men i hverdagen havner de hulter til bulter. Tacofredag blir til grøtfredag, lørdagstaco, søndagskjøttkaker and you name it huh? Mandagsgrøt. Det er ikke så nøye faktisk. Tenke sjæl.

Prøv, bare prøv å senke lista. Rist av deg dårlig samvittighet. Jeg vet det er vanskelig dersom du er altfor snill slik jeg er, but fake it til you make it.

Anyway, du kommer til å ta feil som alle oss andre; det var FISKEBOLLER og FÅRIKÅLKJØTT (ikke kålen) han spiste mest av. Ikke tacoen, pizzaen og lasagnen.

Plutselig er Fjordland hjertelig velkommen når det stormer i dette fjorlandet som verst.

 

 

For å oppfylle rollen som singelmamma må du nesten slutte å spise 50 % av alle måltider, for du har ikke tid. Got to run. Det holder værtfall med et par skjeer før hverdagen suser videre. Bare du får i deg nok næring. Så kommer timene han/hun/hen er i barnehage eller på skole. Du jogger en tur, og så dusjer du. Du skulle lest for den lille søtinger din når kvelden kommer løpende, men plutselig leser han selv den gogutten.

Wow.

Nå er det gullungen som leser for DEG på senga.

Du skriver budsjett hver måned. Med is i magen skriver du og teller du, så barnet ditt også får is i magen sin.

 

 

Ja du kommer til å gjøre ditt aller aller aller beste. Hver kveld ber du kanskje som meg takknemlighetsbønner, for tenk å få være så heldig, hva? Du ber om tilgivelse for at den stakkars tøffe 7åringen din fikk ei bowlingkule på foten sin kvelden før av en uheldig klassevenn og for at du ikke så hånda hans da du skulle hjelpe til å slå av kranen på badet. Huffålell det er fælt å gjøre uhell som går utover barna. Særlig hvis du er en klæbb som meg.

Med de hoftene mine velta jeg minstemann ukentlig av feilberegning da jeg skulle gå forbi stakkaren som nettopp hadde lært seg å gå. Rett på rævva på grunn av rævva til mamma.

Å få lov til å være en mamma eller en pappa, som får gjøre sitt beste?

Det er fantastisk. Det er et hjem uten krangling. Et hjem med fred og ro. Det er nøyaktig

nøyaktig

akkurat

hva du vil gi til ungen din ♡♡♡

Lykke til. Du trenger det ikke, nei du behøver ikke lykke til. For det kommer til å bli så gøy. Sørg bare for å finne fram business-nesa di, så du kan tjene litt ekstra spenn, eller bli en mester på sparing, brukthandel og billige matvarer. Ei uke på Mallorca med barna for 6000 kr gjør godt. Restplass.no has it.

Særlig er det digg å finne på livete greier sammen med smårollingene når det ikke er en voksen idiot å krangle med som stinker sur stillhet rundt deg. Da er det bedre med kvalitetstid i paradis bare ungene og du.

Ooops, nå kom andreklassingen hjem fra skolen i den nye dressen sin og ropte: “Æ MÅ TIIISS!”. Bra ingen andre enn han hørte meg da jeg hjalp ham av med dress, votter og sko på 15 sekunder eller noe sånn. Det kom noen fraser 🙈 Men ingen er perfekte. Vi ble født perfekte, men hu mamman her er værtfall lykkelig uperfekt og fri til å være så uperfekt hun bare vil.

Love life and life loves you ♡♡♡