Det smeller. Jeg hører det smeller. Det er en time igjen av år 2021. Året som forsvant i 2020 et sted. Mange er ivrige etter å komme seg videre, med smellende, inspirerende fyrverkeri.
Og det har kostet meg så mye å komme hit.
Nå er det viktig å være usminket ovenfor dere, føler jeg.
Hit hvor jeg sprader rundt i superundertøy, mens 7åringer hopper rundt i tynnull fra pomp de lux. For det skal være perfekt i kveld hva?
Ok. Perfekt for oss var spaghetti og avslapning. Vi var invitert til min mor, og hun høflig forstod da vi høflig takket nei til slutt. Vi behøvde det vi kjente på at vi trengte.
Jeg ringte ei venninne: “Herregud for en slags mamma jeg er. Spaghetti og bare rolig feiring.. bla bla bla”
Hun blabla tilbake med at de skulle ha gryterett.
Jeg bla bla meg glad.
Takk og pris for gulle gode venner.
Blabla meg glad for at jeg greier å se gleden i ungen min. Han trenger ikke glam og glitter, han er stappmett og happy for å være våken så lenge. Nå er det 56 minutter til vi står der og ser på fyrverkeriet over byen.
Og jeg kommer til å føle meg som verdens aller beste mamma. Dette hjemmet er bra nok. Mer enn bra nok.
Nyttårsforsetter har jeg aldri hatt. Ikke nå heller, men i år kommer jeg til å fokusere på skriving og sparing. Vi har det bra. Vi har alt vi behøver, og jeg må tørre å møte dagene med den misjonen jeg har fått utdelt; å skrive.
Min nyttårstale er for min nye Psykolog. Han virkelig har allerede gjort en stor forskjell, og det bare på 4 timer.
Etter timer med psykologen har jeg håp. Et ussel menneske satte spor i meg, så dype spor at jeg må gå tilbake og viske dem ut så godt jeg kan. Stresset med akkurat det er i veien for skrivingen. But I Will be back, like BACK!
For det er så mye mer jeg vil gi dere, kjære blogglesere.
Vi er 44 minutter unna det nye året våres. Det er snart på tide å ta på seg ytterklær og glo på litt fyrverkeri.
For så å sove, drømme oss inn i det nye året.
42 minutter…
Jeg er ikke i tvil om at jeg skal greie å skrive mer, for det finnes så mange faktorer som spiller inn som jeg holder for meg selv. Når man jobber for harde livet så er det det man får: Livet.
38 minutter…
Jeg ønsker dere godt nyttår, mens jeg gjør min alenemammajobb: på med alt 7åringen og jeg behøver for å få med oss rakettene over byen våres♡
♡Stjørdal♡