Nordmenn som skammer seg

 

Jeg puster. Eller vent, skal vi se, sånn ja. Nei, for svarte fargeblyanter. Det der der ikke en dyp hel-gjesp! Sånn nei! Sånn ja!

Yeah, I am breathing, helt til neste gjennomførte innpust.

Det er deg og meg, ikke sant.

Du er den foreldren som føler deg minst alene. Du er rett og slett helt oversosial in the real life; men du kalles “alenemamma” eller “alenepappa”.

Det ligger i ordet “alene”.

All alone, “stakkar”.

Nå kan jeg bare snakke for meg selv. Ikke alle alenforeldre er like heldige som meg. Anyway: Det er slettes intet faktum at vi aleneforeldre er “alene”.

Vi bare bærer alle bursdagene, jula, påska og sommerferien (glemte jeg noe nå? Andre sine birthdays?) på to skuldre mens vi prøver å puste samtidig. So give us a break.

“Pust dypt nå” sier du, med engler i blikket. Vi bare ser på deg med empati og takknemlighet, later som vi puster, og så snur vi oss for å prøve å værtfall gjespe inn litt oksygen

Sorry, men ah, hadde du bare visst hvor mange  lange firkant-pusteteknikker som skulle til når du er alene om alt ansvaret “to run this home”, der tørketrommelen er langt fra samarbeidsvillig sent på kvelden, og 3 andre tørketrommel-innhold i plastikkboksen bare venter på å :brettes: i morgen.

Leiligheten vår er nok mindre enn mange sine store hus, og jeg lover deg; jeg aner heller ikke hva annet enn pinjta småttolla skal finne på innen disse kvadratmeterne når bursdagene banker på døra om bare timer. Ok, to dager, men to dager er faktisk timer for å regne. Anything is.

Men sånn helt ærlig; når det kommer til å bo alene med barna er det digg å slippe krangling med et jevnaldret vesen, dobbel klesvask, misforståelser og stadig etterspørsel etter intimitet langt over intimgrensa. Omg. Den grensa styrer jeg selv, og helst på en eksotisk strand i et varmt land… ja la oss glemme det. Korona vettu. Korona. Eller selvrespekt. La oss si det sånn.

Jeg nekter å styres av skam, og har hørt om foreldre som ikke har feiret barna sine fordi de føler at de har for små leiligheter. Til ære for dere alle med små hjem: Dere skulle bare sett hvor mange løsninger vi prøver å finne for guttungen min her i gården i disse bursdags-dager, fordelt på ca 70kvm; bord hit, utebord dit, låne småstoler, osv…

Han skal ha klassefest en dag denne uken, og noen dager etter fyrer vi løs med familiebursdag. Munnbind og antibac er på plass, og bordplassering i bursdag nr 2 er ekstra viktig. I klassefesten er de vant til å omgås.

Uansett: Poenget er at vi nordmenn er så redde få å ha for lite. Men vi trenger ikke mer. Hjemmet vårt går i både høyde og lengde, og ikke minst i hjertemodus. Bank på døra og bank i hjertet. Banken kan seile sin egen sjø: Du er bra nok!

Heia og klapp i hendene for alle “uperfekte hjem” i vårt land! Om du så må bo hjemme hos foreldrene dine som voksen i disse tider så er du MER ENN, MER ENN GOD NOK, aldri glem at det ikke er kvadratmeterene som definerer din verdi.

SHAME ON THE SHAME, you are not to blame!

-forbipolene 2020.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg