Det er høytid, og for meg betyr det tid for å ta en titt på fasade og hva som skjuler seg bak den. Jeg møtte et nydelig menneske jeg kjente og var glad i, for aller siste gang på julaften i fjor. Innen januar var fylt noen få dager, var hun forsvunnet for evig og alltid. Derfor ønsker jeg å sette fokus på alle dere som kjemper usynlige kamper i skinnet av juletrær, engler og nisser.
Tøffere enn den tøffeste av dem alle
Tougher than the rest. She’s like Bruce allmighty; so damned tougher than the rest of them all Springsteens. Smiler og hilser god jul. Ler gjør hun også, høyest av alle. Vel, så var hun litt blek, men det er jo vinter og mangel på sol. Blikket var tomt, men hun var kanskje trøtt da.
Ingen vet at hun er på vei til en psykolog. Eller var det psykiater? Ja hvorfor skulle hun det? Ingen vet at der, hos psykiateren, skal fasaden få seg en høylydt knekk. Halveis i timen får psykiateren seg en overraskelse. Han trodde alt var ok. Hun virket i helt grei form.
En supergod skuespiller, det hadde hun jaggu blitt.
Men så var det tid for den forbanna testen med alle spørsmålene. Depresjon. Og da kan man bare ta av seg klovnemaska først som sist; det e bare å være ærlig jente. Dame.
Som isen på et lite tjern brister alt under føttene på henne, og hun kan ikke skjule noe. Ansiktet vrir seg i pinlige mimikker mens tårene fosser med seg sminke og salt. Banna! Psykiateren rister på hodet og sier det som sant er: Du skjuler det godt.
Ja jeg er vant til det, sier hun og smiler gjennom tårer.
En mester. Hun har blitt en mester på å være tougher than the rest. Så flink til å grine i dusjen. Så god på å gråte mens badekaret fylles opp. Men ikke etter alt vannet er fylt opp og stillheten fyller hele badet, da synger hun mens hun bader.
Psykiateren trodde ærlig talt at denne fasaden var nøyaktig det samme som skjulte seg på dypet. Nå som det rann over i skam og fortvilelse, skulle hun få hjelp.
Hjelp med alle disse styggingene på ryggen?
Ja takk. Det hadde vært noe det, for alt hun hadde prøvd hadde bare gjort dem enda styggere.
Har du det bra?
Hei du. Vet du hvor viktig det kan være for mange rundt deg å skjule alt det vonde? Hvor mange av dem som gråter i regnet og griner i dusjen? Å skjule mørket, fordi det er for dypt og vondt? Skammen på trammen. Den får for Guds skyld ikke komme inn, og ingen må høre at den banker på. Styggen. Det er styggen på ryggen.
…men sånn really; har du det bra?
Det finnes håp for alle. Jula er straks her, og der er muligheter, selv om du kanskje akkurat nå er jenta, gutten, hun, hen eller han som står og gråter i dusjen så ingen hører deg. Hvor lenge skal du skjule deg?
Jeg prøver å se deg. Og jeg vet hvor kjipt det er å briste sammen foran folk, og dessuten hvor viktig det er at isen faktisk ikke brister. At den brister foran psykiatere eller leger er jaggu ille nok, ikke sant.
Eller som når det er tomt for tårer.
Men jeg vil minne deg på noe, nå som tårene har tørket til irriterende salt:
Det finnes hjelp å få. Under isen, langt nedi tjernet, ligger en vilje til å leve videre. En trang til å lære å reise deg opp.
Så reis deg opp og bli med oss videre. Vi kan ikke se det på deg, så la oss fange et par tårer og begynne der.
Gå ikke for lenge, for du bærer ikke vekten av det til slutt.
Bli med, la oss bry oss om hverandre; som i: HAR DU DET BRA? NEI, SÅNN PÅ ORDENTLIG: Har du det bra?
For det er først når du tør å vise fram tårene dine at du et tougher than the rest 🎶🎵🎶
