Hey ungdom. Har du hørt om oss fra 70, 80 eller 90tallet?
Vi var de siste som fikk måke dritt bak kuene til a mormor, strø over etterpå, strigle kuene, fore dem, la kalvene sutte på hendene våre, dusje i vaskerommet i fjøset og spise frokost med a mormor. Med hjemmebakt brød og nøkkelost oppå bremykt. Du aner ikke hvor gøy det var å være i et lite fjøs og du aner ikke hvor godt den frokosten smakte. (jeg ventet et kvart liv med å spørre om oppskriften på brødet, og hun sa: “Hehe man tar no det man har da…)
Et par utedasser ble jeg også kjent med, både på mormor-øya og i Vesterålen.
Man kunne få fred og ro som barn, til å tenke sjæl. Fjøs, utedass eller frokost, whatever, du kunne høre homla surre og bia svirre rundt deg. Tisse på natta? Tissebøtte selvfølgelig. Genialt, men krevde litt av lårmuskulaturen.
Potetopptaking på andre siden av skogen. Pause i skuret. God stemning var det, god stemning.
Tror du vi brydde oss om hva vi hadde på oss?
Ja, veldig, men det var da jeg kom hjem til Stjørdal og skulle kle meg for å gå på skolen eller dra til venner. Jeg brydde meg veldig om min egen stil, og ransaket loftskapene til mamma og pappa omtrent en gang I uka. Jeg fant slengbukser i fløyel fra tidlig 70tallet, og jeg laget mine egne batikkbukser. Må ha stinket klor gitt.
Du er ei selvstendig ku, ikke sant. Aldri en dum sau som bare følger flokken. Du skal rett og slett drite ei kuruke i hva sauene rundt deg synes om din smak.
Mine venninner og jeg har totalt forskjellig smak, på både klær og interiør, og det er ofte jeg faller sammen i latterkrampe. Ikke av mine venner sine klær, men reaksjonen dems på mine greier. “Se her da, hva jeg skaffet meg på brukten!?” Så rynker ei venninne på nesa og fatter ikke hvordan jeg engang kan ta på den fillerya.
Så hva er egentlig “mote”?
Betyr det at du skal brainless skifte ut garderoben din hvert år? Hvert halvår? Hva er “in” liksom? At andre tenker ut din stil for deg? At din egen kreativitet legges i dvale fordi du er redd for å ikke bli godtatt som du egentlig er?
Så trist hvis du har det sånn. Kan dere ikke bare le av hverandre, med hverandre, og gønne på med egen stil?
Ingen greier å overtale meg til å følge noe slags “mote” iallefall. Jeg plukker ut det jeg liker og ikke hva saueflokken digger. Jeg et bra nok for mine venner akkurat som jeg er, og de er mer enn bra nok for meg med sine biiittelitt mer straighte stiler.
Go fashion …out that door! Og inn med egen vilje, på alle punkter.
