Gode gamle ørn.
Cornelius, Elvis og DDE,
visdomsord i takt med humor,
jeg lærte mer som din nabo
enn noen skole kunne.
Så du meg?
For jeg så deg.
Da du gråt av Elvis og lo av tobakken
mens du fnyste av sladderbakken
Jeg ser deg fortsatt, skjønner du?
Og jeg vet du aldri kan snu.
Men jeg må få lov å takke og bukke
for alle samtaler, uten å mukke.
Du en gammel mann, jeg en ung jente,
du ble en av mine nærmeste kjente.
Godheten i hjertet brenner
som dine rørte tårer renner.
Jeg ser deg i minnene ganske ofte
selv om de ligger i skuffa på loftet.
I høyt og umoralskt gress
der var du i ditt ess
Du hadde funnet ei dame i skogen
og nå våknet hun, kvikk som plogen.
Nede i gresset med et smil
etter en tiltrengt hvil.
Hvor fant du henne da, kompis?
-“Æ fant a i Sandskogan, søt som en is!”
En venn jeg kunne stole på
med kista der sannheten lå.
Samfunnet tutet og bar seg forbi
men det må jeg virkelig si
at framtids hadde sett dyster ut
hvis jeg hadde fortsatt sta som en stut,
uten alt du og pappa lærte meg
på en stille middelvei.
“Hør nå, hør nå jenta mi
æ vet du har my å si.
Men du har to ører og en munn
av en meget god grunn.
Når det blir mørkt så tenn lys
Og ikke bry dæ om bygdadyrfnys.
Du kan bedømme men aldri dømme,
og du kan prøv, men du kan aldri rømme
fra dæ sjøl
på ei fjøl.
Jogg te fots heller du,
og det e aldri for seint å snu.”
Du lo ofte så du nesten falt,
men da mor di kom var du mammadalt.
Det var tider, det min kjære venn
og så har dagene gått smått om senn.
Vi bodde en gang i ei gammel rønne
som naboer og sild i tønne.
Først nå forstår jeg hva du har gitt meg
i gave på mitt livs vei.
En visdom og en ro som bare du kunne
aldri misunne, bare unne.
Tårer og ekte latter
samtaler med visdommens skatter.
Sånne som deg kan aldri forsvinne.
Savner deg min venn, her fra nederste trinnet.
Kan nesten ikke tenke på deg
for er det noe jeg ønsker meg
så er det å sitte i stua di og glemme tiden.
La omverden være en annen planet,
og få deg til å grine av Elvis
på en liten blue tooth høytaler
før du setter på en VHS film om krig og sånn der,
mens du tenner røyken som kommer til å svi barten enda mer.
Du nærmet deg 60 år
Jeg var rundt tredve, og det var som i går
Du skjønte hvor det bar.
Vi skjønte hvor det bar.
Men er det ikke rart hvor lite vi prissetter det vi har?
Hey gamle ørn
my friendly heart burn.
Old brother of mine
drinking your wine
in heaven with the lord,
håper du har fått deg en fredelig gård.
Jeg syklet forbi vinduene dine i dag
plantene var ikke dine.
Gardiner var for pene
og altfor rene.
Så du meg, gamle ørn
stod du ved døren?
Bli med meg på fest i kveld
Du kan være usynlig, vi har alt på stell.
Kom bli med gamle ørn,
my good old brother heartburn.
Det alt for høye gresset som vi ikke gadd å klippe. Sola som ga oss den sommeren vi omfavnet, som en hippiefamlilie langs husveggen. Finfolk nei det var vi ikke, med ei forbanna høne klukkende rundt oss, og ei rønne til hus. Men det var gyllene tider det.
Jeg ser deg i minnene ganske ofte
selv om de ligger i skuffa på loftet.
Jeg hører deg:
“Hør nå, hør nå jenta mi
æ vet du har my å si.
Men du har to ører og en munn
av en meget god grunn.
Når det blir mørkt så tenn lys
Og ikke bry dæ om bygdadyrets fnys.
Du kan bedømme men aldri dømme,
og du kan prøv, men du kan aldri rømme
fra dæ sjøl
på ei fjøl.
Jogg te fots heller du,
og det er aldri for seint å snu!”
Min gode gamle ørn ved St Petersburg, kom bli med på fest, you and the rest. Up in the sky, you never ask why. I bet you smile happy, and you never feel crappy ♡
