…og på en to tre så var de vekk vekk vekk. Men i det nissefar gjør et lite hopp, skal du huske på at det er ikke alle det er synd på, som du trodde det var synd på, i det jula ringes inn 🕯

Jeg ser du stresser rundt med hodet fullt av ribbesvor, nisser, juletrepynt, juletre og pakkesendinger, mens du prøver å løpe i mål. I see you, but you don’t see me. Jeg husker da jeg selv peste mot pinnekjøtt og svor i fjor, med øynene på stilk, ørene fulle av julebomull og munnen klemt sammen som en fortvilt strek. Hadde jeg bare visst da, det jeg har skjønt nå.

Før du leser videre: Jeg har respekt for at ikke alle er like heldige som meg. Desverre er julen for mange ei tung og trist tid. Dette gjelder ikke meg, og jeg er klar over hvor heldig jeg er.

Men sånn er det. Legg bort din medlidenhet er du snill, i det jeg nå skal fortelle deg sannheten: Jeg har barnefri i år, jeg. Ingen å steke ribba svart til, og ingen å imponere med julenisse og hele pakka. Med orden på hvem de fikk alle pakka fra, og alt det der du vet. På julaften i år har jeg i utgangspunktet kun meg selv å tenke på. Midt i romjula kommer guttebassene mine hjem ått a mor, og da skal vi kose oss med pakker og etterhvert nyttårsparty kids way.

Tilbake til julaften.

Du ser for deg grandis og tårer sikkert, ja jeg skjønner det. Men det er virkelig ikke synd på meg, jeg vasser i tilbud og alternativ.

Først tenkte vi oss til Spania et eller annet sted, på juletur, en liten gjeng med trøndertullinger stalking restplass.no. Så fant vi ut at vi venter med sydenturen til nyåret. Vi satser på ei original jul her i Norge heller. Eller jeg kunne endt opp hos ei venninne i Steinkjer. To andre flotte personer har også barnefri her i byen, og vi spekulerte på om vi ikke skulle hjelpe til på “Jul for alle”. Det er fortsatt like spennende hva vi ender opp med. Julematen har vi strengt tatt egentlig lyst til å slippe å lage selv, og vi har barnslig mange idéer om alt vi voksne kan finne på uten barna på julaften.

Så sitter jeg her og nyter 2.desember, mens jeg synder uten en eneste stake eller stjerne i vinduskarmene. Det er så deilig å være her, for den eneste julepynten vi har er en liten rampenisse inne på hybeldelen. Vi bor for det meste inne på hybelen mens MT Byggteknikk er i gang med å bygge om boden og soverommet til to soverom ute i leiligheten. Rampenissen er ny av året, ja for i fjor var jeg for stressa til å se slikt i butikkene, der jeg føk hit og dit som en panikkslagen Jerry med Tom etter seg, for å “rekke jula”.

Barna spiste opp hele sjokoladekalenderen, så jeg investerte 20 kr til to nye. I dag spiste 5åringen opp kalender nr to. Jeg lo og fikk minner fra min egen barndom, da jeg også spiste opp alle 24 lukene. Sånn er det å være liten tassi, og hvem talte nå ned 24 dager i forkant av 5årsdagen hans i år?

For første gang har jeg en snikende og ekte julestemning inni meg. Jeg ser fram til å smelte sugar og bygge det knuste pepperkakehuset jeg kjøpte på Rema 1000 her om dagen. I fjor ble det bare rammel, det pepperkakehuset. Eller var det i forifjor? Jeg husker ikke engang om jeg laget noe pepperkakehus i fjor. I år skal jeg være kreativ sammen med glade barn. Og blir det lille huset rammel så blir det iallefall ikke et stressa slags rammel.

Noen julegaver har jeg kjøpt også. Men jeg koser meg med handelen og pakker inn når jeg faktisk har lyst.

Når jeg skal pynte litt vet jeg ikke, men jeg kan jeg ikke helt se noen grunn til å pynte til jul i den delen av leiligheten som funker som anleggsområde nå. Eller gidde tanken på å lete etter julepappeska langt baki uteboden. Den skal jeg lete fram når JEG med glede får lyst til å pynte til jul. På “obligatoriske” 1.desember lå jeg i storsenga på hybeldelen og så på Handmaid’s tale, så da var jeg desverre opptatt. Det er viktigst å kose seg mens de fleste andre har det travelt med julestri, har jeg lært nå.

Jul, du er fortsatt 22 dager unna. Og sorry at jeg knuser ditt behov for å ha et juleoffer du kan synes synd på, men hvis jeg ikke hadde andre planer så hadde jeg nok kosa meg gløgg alene på julaften. Ja, jeg skrev kosa meg. Tenk å få med seg alle filmene og julefreden på julaften som aldri før, uten å fyke hit og dit for å rekke over all matlaginga, bordpyntinga og siste innspurt? Eller uten at andre stresser rundt omkring deg.

Og på en to tre så var de vekk vekk vekk. Nå står jeg alene. Uten å være alene i det hele tatt. En voksen’s drømmejul.

Det er ikke meg det er synd på. Men jeg innrømmer at jeg synes litt synd på deg der du nesten pådrar deg ambulansetur fordi du stresser sånn for å rekke Jesus sin bursdag. Ta det med ro nå, Jesus tilgir deg han vettu, og de tre vise menn ville fortalt deg at julaften ikke er et tog du skal nå. Julaften kommer, du skal gjennom den dagen som alle andre, og så kommer neste dag.

Hei hå nå er det snart jul igjen, og i år blir den spennende og spesiell for min del! Jeg kommer til å utnytte friheten med barnefria, foran å falle for julestria, og på veien dit er jeg i ferd med å fatte hvordan jeg skal gjøre det alle november’ne og alle desember’ne resten av mitt liv: jeg skal slappe av så mye jeg kan. Også de årene jeg har barna julaften. For å gi dem den freden og roen de ønsker seg innerst inne, skal jeg sørge for å aldri mer la meg påvirke av normer og regler for pynting, gavehandel, datoer for ditt og datoer for datt. Det er snakk om en dato i året, og nå har jeg skjønt det!

Det handler om å tenke sjæl, slappe av, pynte når en har lyst, handle gaver når det passer seg sånn, skrive alt ned på et ark og la det ordne seg i fred, ro og harmoni.

Som du sikkert har skjønt dropper jeg pakkekalendere i år. Det er ikke fordi jeg er helt imot det. Det er fordi jeg ikke gadd. Barna har det fint, og jeg slipper alt småtteri og ræl i hjemmet i form av 24 nye små tingetang. Jada, I hear you. “Man kan gi dem sokker og truser i kalenderen”. Hear me out: dem trenger ikke flere sokker og truser. Jeg ville kun ha sjokkiskalender da jeg var lita pie, og forbandt ikke jula med sokker og truser. Nå er det på tide å smelte sukker og klabbe sammen pepperkakehus. Fordi nå har jeg faktisk lyst til det. Minsten kommer til å bli så glad.

Ha ei god førjulstid. Finn kjernen i orkanen og sett rompa di der. Pust. Det er bare en dato. En dato som kommer og som kommer til å gå etterpå.

Og husk å unne meg fri foran julestri, heller enn å synes synd i meg. Jeg gleder meg, og det kommer til å bli one hellowa crazy freedom christmas eve  😉🤸‍♀️😉🎅😉🤸‍♀️😉