Hun er like lat som meg. Og like aktiv som meg når hun bestemmer seg for å hypre littegrann, med power on. Det finnes ingen powerknapp på henne, hun kom uten. Jeg også. We are one. Two, three and four.
Hvis du er fast leser av forbipolene, undrer du kanskje på om jeg har glemt at jeg er en blogger. Svaret er; ja, iblant, eller ganske ofte, glemmer jeg det. Tidligere kunne jeg skylde på depresjon. Nå som jeg er på god vei ut av den, aner jeg ikke hvorfor jeg hverken leser eller skriver så mye for tiden. Det kommer tilbake, jeg husker jo det. Og innerst inne vet jeg godt at ting tar tid, tid og atter tid.
Men jeg har hele tiden hatt vansker med å takle oppmerksomhet, jeg som aller helst vil gå i ett med tapeten. Uansett betaler ingen meg for å blogge, så mitt eget tempo betyr et til tider tregt tempo. Men jeg kommer alltid tilbake, for penger har aldri vært motivasjonen min for å skrive her inne.
Anyway. Forandringer har preget barna og meg hele dette året, og til slutt greier jeg sikkert ikke å holde det inne stort lenger; den nye leiligheten vår har blitt så koselig. Før eller senere kommer jeg nok til å oppdatere dere. Jeg akter bare å skaffe tilbake overskuddet mitt først, for jeg er nok litt sliten og vil ta livet med ro for tiden. For vi har flyttet, pusset opp fra to soverom til tre soverom, reist hit og dit; og nå som vi har landet er det ei greie som er viktigst av alt. Jeg er nå mamma til tre: To gutter og ei lita pie. Og hvis det var jeg som leste noen andre skrive dette, hadde jeg syntes det hadde vært så innmari teit. Tro meg. Jeg vet.
Jeg hadde fortrengt det. At jeg er ei sånn derre crazy cat lady. At barna som gikk på skolen ved siden av der jeg en gang i tiden bodde, kalte meg “kattedama”. Hybdrid mellom menneske og katt? Noe sånnt.
Siden den gang da jeg nøt tittelen “Crazy cat lady” har vi bodd med Evine, threecolour pusa som dro i sinne og forakt for sin siste kattunge. Vi fant et nytt hjem til kattungen, men Evine var for alltid fornærmet, nydelige pusa våres som hadde hatt så vanskelig start på livet. Hun fant aldri helt roen, og kom fra et hjem der hun ikke ble respektert, før hun gjemte seg under sofaen våres i ei uke. På Lykketoppen. Hun ble ikke med oss på flyttelasset, og vi savner henne fortsatt.
Jeg tenkte på det i et år. Ville drøye det, og gjøre noe annerledes denne gangen.
Lille Luna Blue kom til oss for snart 2 uker siden. Hun er ei rasekatt av rasen Sibirkatt, og vår nye baby girl her på happyalléen. Hun er den nydeligste lille nurkejente du bare kan forestille deg, og jeg har ikke kjent så myk en pels siden kaninungene i fjøset til mormor på Ytterøya på 80tallet.
Luna har sin egen pelsbørste, mat kun fra dyrebutikken, sitt eget rosa klatrestativ, og …ja sånn ellers så har hun domene nesten overalt her hos oss.
Jeg er forvert for Dronningberget Siberian cats, noe jeg opplever som trygt, dyrevennlig og godt. Vi skal samarbeide om katteutstillinger og to kattekull. Jeg har møtt mange dyreelskere, men aldri har jeg møtt noe som minner så mye om den milde kattedama i “Aristokattene”, som den snille og varme dama bak denne forvertsavtalen. Vi er verdens heldigste, og ja; jeg er faktisk så “kattedame” at tårene presset på første gang jeg møtte Lille Luna Blue.
Silkepusen ligger her ved siden av meg. Hun kan ikke utsettes for fare eller sykdommer, så hun må være inne. Vi har kjøpt et eget kattebånd til henne, og vi er forberedt på å gå turer med verdens vakreste lille kattepie. En egen uteplass skal hun også få.
Som rasekatt både sitter hun, og ligger på ryggen og avflatet på magen sin som om hun var et lite menneske. Hun elsker å leke med vann, liker å løpe etter alt som kastes, og minner mer om en liten hund enn en 3 1/2 gammel kattunge. Teksten fortsetter etter bildet, men akkurat nå ligger hun på ryggen sin, den Sibirske stilen:
Utenfor vår trygge tilværelse her på happyalléen snakker vi om å skrive bøker. Vi er flere som ruger på forfattersamarbeid, og som har lyst til å gi dere så mye mer enn en blogg.
Tid. Tid eksisterer egentlig ikke. Men tid er alt vi behøver, you know. Eller nuet. Er ikke nuet alt vi har? 🤜🤛😉😎🤜🤛
Lille Luna Blue, Siberian style girl:
