Hvis du bare visste

 

Vi vet ikke. Aner ikke. Hvor lenge får vi beholde dere? Hvor lenge og inntil når får dere beholde oss?

Vi later som at vi er noe stort. “Voksne” heter vi. “Foreldre”. Som om størrelsen vår gjør at vi vet bedre enn dere fordi dere er så små.

Men det er dere som vet best. Dere er nærmest denne jorda, og det er minst tid siden dere kom fra den andre siden, i forhold til våre gamle dager.

Sannheten er at vi voksne sitter i en berg og dal bane lagd av porselen. Og vi er så takknemlige for hver gang den ikke knuser. For hver dag vi får sammen med deg. For hver dal og for hver høyde, så lenge vi får stryke deg på håret og smile av at du prøver å lage en pizzadeig. For hvert smil og hver klem. For hver tåre du kaller fram i øyekroken på en svær kjempe. For alle gangene du søler og vi ikke kan kjefte fordi vi søler mer enn deg. For hver cm du vokser.

For hver rare pizza vi spiser og forsikrer deg om at den er den aller very best ever.

Fy pokker som vi elsker deg. Hvis du bare visste, og jeg håper du vet. Sjokket over sannheten kan vippe oss voksne av pinnen. Når vi husker at vi har dårlig tid. Hver gang vi skjønner at vi ikke aner om vi treffes igjen etter denne berg og dal banen.

Så come on little one, la oss nyte dette tivoliet. La oss velge en karusell eller noe, hva? Alt annet enn denne porselensbanen?

Det er visst ikke meningen vi skal vite mer enn dette. Så nå skrur vi opp volumet på den beste låta vi kan finne, setter oss i karusellen og kjører på, eller hva sier du lille venn?

Repeat after me, say: Life is magic, ever so tragic, but here we are, and you are a star!

Star of my heart, all the way from the start. And we can pretend, there aint no end.

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg