BØ!
Ja du vet sånn skikkelig: “BØØØØ!”
Når de ikke kjenner deg lenger, aldri egentlig kjente deg, later som de kjenner deg, og så spretter du fram som den outsideren du er; rett fra sida.
Bø.
De klør seg i dunskjegg og i lave panner, mens de undrer seg. Var det ikke sånn at de eide deg likevel? Kunne de ikke bestemme ryktene om deg, forme deg og bosse over deg lell?
Man hadde jo presset deg ut til siden, og der skulle du sitte pent og rolig. Ikke komme på banen med sannheten i den ene hånda og selvsikkerheten i den andre.
Det er da desperasjonen ser ut til å sette inn. For enhver tulling som forsøker å eie et annet menneske, tråkker på de fleste for å heve seg selv høyest mulig. For å ha rett, forklarte et klokt hode meg her en dag.
“For å ha rett”??
Ja, så simpelt og primitivt; for å ha rett.
Selv er jeg proppet full av selvironi, og det kan være ganske komisk de gangene jeg tar feil. Og lærer noe nytt.
I own it.
Og jeg eier meg selv. Bø.
Anyhow; det er da desperasjon og kaos smeller til med all verdens morsomme beskyldninger, akkurat i dét du hopper inn i ditt eget liv igjen, fra outsider til outsider innafor: BÆM! POW!
For det har gått en stund, og når slike “æ villj ha rætt!”-kryp har brukt stund flittig på å poste bøss om deg på sosiale medier, skyldt på deg for alle sine egne feil og skikkelig stått på for å eie ditt liv, da tåler dem dårlig ” å itj ha rætt ”
Ren panikk. Nei de kan ikke ta feil. Løgnene må være riktige, og alle beskyldninger må også beholde sine ærefulle oppdrag.
Ta en titt nærmere. Hva er galt og hva er riktig? Har du gjort noe galt? Hvem kan bestemme det? Er det noen der ute som kan avgjøre veien i ditt liv og spille dommer der?
Lekte du paradise hotell på slutten av 90tallet? Og så? Var du litt “glorete horete” ei stund kanskje? Vel du skadet ingen, så BØ til alle de som skvetter når du banker i dine egne bord så møgla karsk fyker hit og dit forbi ørene på bygdadyr og wannabes: DU bestemmer hva som var riktig eller galt i ditt liv.
Nå blir det pinlig for den som skal ha aller mest rett. Nå rakner det. Men du har vært ute en vinterdag før, ja du er selve sommerfuglen; du tåler at det hagler rykter.
Det eneste tragiske er hvordan en hard snøball kommer trippelt tilbake. Du vet hvordan det funker, og det er nesten litt synd i sånne bedrevitere som må så innmari pisse på deg for å skjule at du har rett. Rett på ditt eget liv. Litt synd i sånne som må ha rett selv om det er feil.
Eller. Nei. De kan gråte seg sine egne hav for min del, og lage seg ei øde øy der de kan sitte og synes synd i seg selv. I virkeligheten min her på fastlandet er det er ikke synd i dem.
BØ!