Erna, er du helt fjern’a?
Det er på do du driter deg ut, så det er der vi starter nå:
Ta det med godt humør, Erna, men det må være lov å få uttale seg litt for oss nordmenn som har tusenvis av historier å fortelle om bursdager det siste året.
Hedda på nyhetene blir 6 år om 5 dager. Hun greier å vente. Kanskje egentlig ikke. Kanskje skulle hun og Sixten på 7 år ønsket seg en megafeiring? Kanskje hadde det holdt for dem med 6 gjester. Eller 5. Eller 4. Dem er to av landets store helter som gir en stor innsats for å bidra under denne koronakrisa som ikke ser ut til å eie noen ende.
“Hun må skjerpe seg litt” sier Hedda.
Kjære deg Erna, tror du at du er den eneste voksne som fylte runddag mens korona herjet husene våre her til lands?
14. april 2020 var det akkurat på dagen 9 år siden pappa døde på bursdagen min. I fjor skulle jeg fylle 40 år, og to venninner og jeg skulle egentlig sitte under Spanias palmer og kose oss. Riktig prøve å nyte livet for første gang denne dagen, siden pappa døde på morgenen 14.april 2011. Det var en av de to verste dagene i mitt liv.
Så la du hele landet ned, og det ble dugnad. Heldigvis hadde vi drøyet med å bestille pakketuren vår. Det ble ikke mulighet til å gå videre dette året heller. Ingen palmer, ingen basseng, ingen idylliske strender som skulle på en måte helbrede bursdagen min.
I stedet fikk jeg alt jeg ønsket meg på 40årsdagen min: en dag med mine to sønner som da var 10 og 5 år, og noen blomster på døra. Mine barn og jeg i vår lille leilighet. Hva er vel mer verdifullt for meg enn mine barn? Det gikk helt fint å følge reglene, Erna, på runddagen min. På min pappa sin siste reise – dag.
Det var lockdown og klare regler.
Men vi tok feil når det kom til framtida;
Vi kunne ikke reise til Spania i år heller. Det nærmer seg 10 år siden pappa døde, 14.april. En bursdag og en dødsdag i samme familie.
Hvem bryr seg vel om du har runddag, Erna? Kun du. Bare du selv bryr deg om det, mens alle vi andre flytter på alt vi kan for å følge reglene dine! Du må ikke la makten gå til hodet på deg, for høyest fjell betyr lengst fall.
“Alle kan gjøre tabber ja”, men det er så merkelig at barn under 8 år ikke gjør disse tabbene, mens du på 60 år fremdeles sitter i sandkassa og inviterer vennene dine på lek. Så legg fra deg spaden, Silasanda og klissklasset, og la oss andre ikke føle oss utenfor her vi disser alene, sklir på sklia to og to, og venter på at du skal tørke av deg klissklasset og gi oss reglene for fotballbanen borti der. Regler DU også kommer til å følge, ikke sant?
Det er så snedig at vi andre voksne med runddager dette året, forlengst har forlatt sandkassa…
.
Så jeg er enig med Hedda på snart 6 år: Skjerp deg Erna!
