Hos sangpedagogen: 9 år etter han sa jeg ikke kunne synge

Dette innlegget handler til syvende og sist om ei fantastisk dame som jobber innen musikk, nemlig lektor og sangpedagog Gunnhild Hasund. Og nei, jeg er ikke sponset. Dette er ikke reklame, more like en anbefaling. Men først må jeg fortelle dere en liten historie. Jeg skal la dere få innblikk i hvilke type lekser jeg terper på hver eneste dag, siden jeg går til sangpedagog hver 14.dag.  And the story goes like this:

Jeg vet ikke hva han hadde putta i seg. Men det kan ikke bare ha vært alkohol.  For å være så frekk og framstå så kynisk, må det ha vært litt av en fest han hadde vært på før vi endte på det samme narspillet. Jeg glemmer det aldri. Han satt med den ene foten bredt over den andre, og med begge armene høyt ut til sidene på sofaen. Verdensmester? Who knows.

-“DU!” Sa han, og pekte på meg: “Kainn itj å syng! Du må aldri innbille dæ at du kan å syng! Aldri!”

Smerten i magen smeltet sammen med skammen i brystkassa, og jeg ble målløs. Det er 9 år siden, og siden har jeg gjort som han sa; trodd dypt og inderlig på at jeg ikke kan å synge. Ligget i badekaret og sunget, men trodd at det var litt fint pgr av veggeklang og damp. Priset meg lykkelig over at ingen hørte. Bare så godt å synge… høyt høyt. Lavt og middels.

Det var en tung tid. Månedene etter psykosen som gjorde at jeg ikke fikk være mamma til babyen min, ungen min som jeg elsket så høyt og inderlig, kræsjet jeg rett nedi en bunnløs depresjon, og bodde på psykiatrisk avdeling. Der ble jeg overtalt til å synge i bandet sammen med ei som også var nede i sin egen bunn, medpasient Marie. Vi laget melodi til en tekst jeg hadde skrevet til babygutten min. “Engelen” het den.

Trondheim, vinteren 2010. Jeg skal møte Marie for å spille inn “Engelen” i et studio. Sammen med psykosen hadde manien  forsvunnet, og med manien; troen på at jeg kunne synge. Det var som å ramle ned fra et eventyr og inn i en kald og hard, for ikke å snakke om kjedelig, metropolis. Jeg drakk en hel flaske vin før vi kom fram til det studioet, og ante ikke hvor mye den vinen påvirket stemmen min. Den ble ikke noe særlig bra, den innspillingen. Jeg sang ikke med den stemmen jeg hadde, og hadde dessuten ikke peiling. Nå vet jeg at når oppvarmingen er vin og ikke bobling med brrr-ing, så kan man regne med en falskhet uten like i den stemmen det går utover.

Så på en måte hadde han rett, han fyren på narspillet. Bestviteren som noen måneder siden hadde hørt cd’n bli spilt på en lokal pub. Jeg kunne ikke synge etter ei flaske med vin.

Men vet du hva, duden? Nå, 9 år senere, er du min store drive. Sangpedagogen min og jeg er enige om at akkurat du og de ekle ordene dine, er nettopp det som gjør meg så forbanna at det blir til drivstoff: So you say so? Then I say hell no!

Hell no! Du hadde ikke rett til å gjenta og gjenta med sint stemme at jeg ikke måtte tro at jeg kunne synge. Du kunne snakket rolig med meg om det og fått vite sannheten: jeg hadde med all rett driti på draget, og sådan uvitende drukki ei flaske vin fordi jeg var så nervøs.

Hell no! Jeg skal vise meg selv at du tar feil, og en sangpedagog kan dette mye bedre enn deg skjønner du. Du er ingen ekspert på sangstemmer. Du hadde bare behov for å tråkke noen ned, og jeg lot det stjele 9 år av livet mitt. Alle andre fine tilbakemeldinger jeg fikk etter jeg sang låta live før det studioglippet, druknet i dine ord.

Nå er det på tide jeg tar ansvaret tilbake. Jeg liker å synge, og som mamma har jeg et ansvar for å gjøre det som gjør meg glad.

Kanskje du bruker pengene dine på tobakk og vin, så du blir fin. Men jeg sluttet med både nikotin og alkohol. Der du bruker pengene dine innen disse områdene, bruker jeg det jeg har til overs på sangpedagog. Så kan du sitte der på et eller annet narspill og surmule. For jeg kan fortelle deg som så, at når instrumentet “jeg”, er riktig oppvarmet, synger jeg mye finere enn de mobbende setningene du serverte, låt.

Get a life, but please don’t get av wife.

 

Hils på lektor i musikk og sangpedagog Gunnhild Hasund. Lyst til å lære noe helt genialt når det gjelder stemmen din? Da er denne dama helt rå! Jovisst kan du synge, du må bare lære hvordan du behandler deg selv som instrument. Gunnhild holder til i Folkets hus (samme bygning som Nova) i Trondheim:

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg