Hold kjeft! Åpne den til våren!

 

Jeg har ikke tenkt å bite i noe surt eple, i det søskenbarna til Donald og Dolly skravler seg forbi meg up in the sky. “Varmere strøk”, roper de; “hot hot happy and hot, beaches and hot hot”. Hold kjeft. Jeg vil hverken deale med det sure grønne høsteplet, svelge kameler eller se dem fly sin vei for denne gang.

Kom tilbake, ellers kommer jeg med en tom trussel og kommer etter. Men de bare gakker i vei, og vet godt at jeg blir igjen her nede mens bakken snart fryser seg hard og kald.

Den eneste latteren hva angår heavens smallplanes, som jeg fikk meg her om dagen var borte ved brua, da en gjeng sånne goose wannabe ducks skravlet over meg. Så snudde de. Hadde visst flakset feil vei gitt. Kunne endt kaldt det, hva, motherflyers?

Jeg elsker sommeren, og om vinteren går jeg i hi. Jeg har verdens cooleste lilla hulesoverom å gjemme meg i, så det skal nok bli en rolig vinter i hiet mitt.

That’s a Lie.

Foreldremøter, Taekvondo-treningene til tøffingen på snart 7, mine aerobic, dans, jogging og styrketimer, i storm som stille før, bursdagsfeiring til snart 7åringen. Bokprosjektet som gjør at jeg flirer så jeg virkelig må knipe igjen down there. Komibok viste seg å være nådeløst valg av tema. Når du ler så du mister deg selv, og du forstår han goklompen Vedum godt. For hvilke lyder var DET liksom. Hvem sin latter. Jo, min. Faktisk.

Nei, det blir ikke noe hi, og det er akkurat som om Ronja Røverdatter-fuglene ler av det up in the sky, mens de roper: “Mohaha, det blir en stappfull vinter, bye bye looser.” Enn du a din gooser.

Neida. Så ille er det ikke. Vi skal nok finne på noe sprell, også når de første flakene faller den på oss. Den aller første snøen.

Denne vinteren skal du få angre, Canada goose og alle dere andre kvitre piper, fordi dere dro fra oss igjen. For nå blir det gøy her. Jeg skal le og knipe meg gjennom vinteren mens jeg skriver komibok; too bad dere ikke er her og kvitrer sammen med meg om morgenen. Too bad.

Ha en shit så lang reise, svikere, sees til våren, og DA: YOUuuuuh better kvitre høyere en fossefall og fjellfolk, huldre, prinsesser og Askeladder. Her i Norge. Kalde lille Norge. Når isen har smelta, jeg forhåpentligvis har overlevd bok-latter, jula er long gone og tok påska med seg. Du vet når alle vi med litt sosial angst har overlevd 17.mai, DA kommer dere rett hjem og piper og synger til jeg våkner!

…og jeg skal grine av glede når den dagen kvitrer på døra mi 😍

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg