Hey baby, det er ikke bare varmen; jeg blir svett og het bare jeg tenker på deg. Så får jeg frysninger og ilinger ned langs ryggen. Selveste edderporn og dama si utenfor vinduet her på kvelden, i full action. Det er liksom gøy å forklare barna mine hva dere holder på med. Og da får de helt spader, ikke sant, når de innser at dere driver og lager flere av dere.
Det er ikke for å ekskludere deg og de ivrige leggene dine, men i dag skal jeg kjøpe myggnetting slik at du ikke kan ta med dama di inn på date i soverommene våre.
Sorry, baby, men du er så creepy. Du har ikke bare to ben; du har mange. Kravlende, kjempespisse, heslige, ekle, lange leddpinner som blir ekstra svarte i kontrast mot julihimmelen. Rett før dere hopper på hverandre dasker dere disse mot hverandre som liksomklasking med hendene, det lærte jeg da jeg studerte dere i går, der jeg stod trygg bak vindusglasset.
Baby baby, why can’t we just be apart? For alltid adskilt i skjønn harmoni.
Eller. Det beste hadde vært hvis jeg ikke var redd deg. Hvis du så ut som en rosa liten miniatyr teletubby, eller en liten slags Alfa i Sesam stasjon, da hadde alt vært så mye enklere. Da skulle jeg droppet myggnettingen og invitert dere og alle alfatubby-barna deres inn på kvelds-te og kjeks. Men når du setter opp det Spidermangliset der hver kveld? Åååh! Brrr!
