Sprettball i hue på verdens kjipeste mamma.
Alt du fikk den dagen var noen ord fra mamma om hvor fin og fargerik den ballen var. Om at jeg forstod hvorfor du ønsket den, og om at jeg selv også gjerne skulle hatt en sånn sprettball ja, men nei. Og fortsatt ligger ballen i butikken, hvis ikke noen andre har kjøpt den.
Så gikk vi videre til parken, og du hadde ikke glemt den fine lille uoppnåelige ballen.
“Kan du ikke kjøpe den sprettballen til meg da mamma? Vær så sniiiill..” Du ser på meg med de blåeste øynene en kan tenke seg, og har så innmari lyst på den sprettballen du viste meg i butikken for 20 minutter siden. Men det vil aldri være synd på deg fordi du ikke får alt du har lyst på.
For jeg skjønner, lille venn, men jeg vet om noe annet du også har lyst på, uten at du aner det selv enda. Og du kommer til å forstå det om 20 år. Du kommer til å ville ha venner som du behandler pent, uten å være en sånn en som snylter på dem uten at du skjønner hvor gjennomsiktig den slags atferd er. Du ønsker deg en jobb der du oppfører deg pent nok til å bli forfremmet når det kan bli aktuelt. Men før det vil du ha en utdanning med gode karakterer, uten å være en bortskjemt elev som forventer alt uten å gi noe. Ja en veloppdratt, ydmyk og høflig, snill mann, det er den du vil være i framtida. En mann med et tett nettverk av venner, familie og hverdagsfolk å forholde seg til. Du er framtida, og jeg er fortida som bygger grunnmuren din.
Jeg tviholder på gamle verdier, nei denne dama er ikke redd for å bli upopulær. Du kan være så sint du bare vil på mamma nå, men en vakker dag vil du forstå. Og jeg vil ikke se deg i noen luksusfelle. Jeg er verdens kjipeste mamma fordi jeg har lyst til å lære deg hvordan livet fungerer når det kommer til økonomi. Du kan ikke; jeg gjentar: KAN IKKE få alt du peker på, og sånn er det bare. Det er min oppgave å vise deg at livet ikke belønner deg for å rope “Dumme mammaaa!” i butikken.
Den sprettballen koster sikkert 15 kr, og ja, mamma har råd til å kjøpe den til deg. Men du har ikke råd til å bli en bortskjemt ung mann om noen år, som får det som han vil, og hvis ikke så funker det å hyle, rope og legge seg ned. Nei, det virker ikke, og det kommer aldri til å funke med verdens kjipeste mamma.
Jeg venter 10 minutter og ser deg komme løpende på gresset i parken. Du smiler og er glad. Nå er sprettballen glemt, etter en liten runde med lek. Du ser lykkelig ut, og du stråler som ei lita sol.
Jeg er den personen i livet ditt som kommer til å være det kjipeste, tregeste, dummeste mennesket du vet om. Jeg er den som ofte sier nei bare for å si nei. Jeg er henne som får de ansatte i dagligvarebutikken til å legge unna bladet du så bestemt har lagt på rulla, fordi du ikke ville høre da jeg sa nei. Jeg ser det på deg, at når du gir opp det bladet, er du nesten lettet. For innerst inne vil du ha grenser. La meg overraske deg senere en gang, og vise deg at da bestemmer mamma at du får kjøpe deg et blad. Du kommer til å bli så glad. Men inntil da: len deg mot grensene du får utlevert av meg, and trust me.
Fordi jeg er den sterkeste, smarteste klippen i barndomshavet ditt, og hver gang du seiler din egen sjø av “VIL HAAA!! NÅÅÅ!!!”, er det jaggu bra du er evig forankret i navlestrengen og hjertebanken.
Det er banken i hjertet mitt. I den banken får du all den kjærligheten du kan tenke deg, og denne banken er utømmelig. Alt du aldri kan kjøpe for penger, får du her. Koser, klemmer, varme ord, smil, latter, trøst, og ikke minst: evnen til å utvikle deg til en ekte og god venn og å kunne sosialisere deg på en sunn måte med de du måtte møte gjennom livet ditt.
Selv om visakortet mitt også funker, sier jeg nesten alltid nei til sprettballer, blader, store leker og slim i små dasser av mange flere grunner enn at det koster meg penger. Jeg ville frastjålet deg framtiden din på så mange måter dersom jeg lot deg utvikle vaner som handler om at du bortskjemt og grådig får alt du peker på. Men det er ikke alt. Du vil en gang i tiden komme til å ødelegge din egen økonomi hvis jeg ikke lærer deg hvordan du sparer til en regnværsdag. Jeg vil ikke være en sånn slapp mamma som viser deg at det er ok å øse ut av det du har i framtida di, bare fordi du har lyst. En sånn mamma som er så redd for hva alle andre mener, at hun gir etter uten å tørre å banke i bordet. Det ville vært egoistisk av meg, lille venn.
Det er ikke prisen for ballen som er greia, my dear little heart. Det er kostnaden for tankene dine, vanene dine og lærdommen i barndommen din. Alt det som kommer til å forme deg. Jeg vil at du skal bli glad for den sprettballen, den dagen jeg føler for å gi deg den. Jeg vil du skal ønske den i flere dager enn i 30 sekunder ved kassa på Nille. Selv om det er en billig liten ting, så skjønner ikke du forskjellen på 15 kr og 1500 kr. Ikke enda. Tingen handler om symbolet på luksus og feller. De kommer til å ligge der som piler i feil retning.
Så lille venn; det er fordi jeg elsker deg. Fordi jeg respekterer deg og din framtid, nok til å gidde å ta kampen i butikken når du ikke fatter hvorfor du ikke får alt du peker på. Det enkleste for meg der og da hadde vært å betale og gi deg den kortvarige lykken som jeg finner under sofaen etter noen uker. En glemt og forlatt liten ball i selskap med smuler og støv. Jeg har i oppgave som forelder å vise deg hvordan du elsker alt du har, og hvor inderlig man kan glede seg til bursdager, julaften, påske og helgegodteri. Jeg er ikke her for å ta fra deg gledene i livet, lille hjerte.
En dag du har vært ekstra flink til å plukke opp rotet etter deg hjemme, ryddet på plass fatet etter deg på kjøkkenet, sagt tusen takk og kan jeg være så snill, da skal du og jeg ta en tur i butikken. Da skal du få en femtilapp av mamma, og du skal få vite hvorfor. Når du blir litt eldre skal du få ukelønn også, og så skal jeg vise deg hvordan du får mange bekker små til å bli en nydelig stor Å.
Det var en gang en barndom med mange kloke eldre mennesker til stede, som pekte i riktig retning. Samme hvor villfarent et lite skip kunne bli, var der fyrtårn som aldri sluknet, så kursen holdt stand.
Det er hjertebanker, lille venn. Varme hjertebanker, hverken mer eller mindre.
♡♡♡
Profil verdens kjipeste mamma:
