Have a hairy ferie!

 

Ja jeg innrømmer det. Mens Mallorcaklokkene spiller over hengekøya på terrassen, kjenner jeg at jeg innrømmer det: Jeg synes det er DEILIG å la seg “forfalle”. Ja det er rett før man kjenner man får et netflix tooth-horn i panna.

Akkurat som kornåkeren borte over veien vokser, driver jeg og vokser om kapp. Bleiker håret gult som fy, legger an til skjegg under armene og kjører på med svarte trær på leggene. To centi? En? Have no idea, men akkurat skjegget under armene er fordi jeg bruker tidenes sterkeste deodorant. Noe så etsende eller hva jeg skal kalle det; shit det bør ikke være nyshava der nei.

Whatever.

Endelig er vi i gang med boka! Med hairy ferie er det andre greier i hodet mitt enn hårveksten i sølibat. Jeg skriver “vi”, for det er ikke bare mi bok. Etter all denne utfordrende tiden behøver vi komi, derfor har vi gått sammen om å kjøre komi som bare rakkarn. Vi er 3 stk, og vi kan ende med å bli 5 stk, hvorav jeg er den eneste som ikke er anonym. De andre beskyttes med sine innspill, og jeg trykker dem til mitt hjerte med taushetsplikt.

Vi har mer enn komi å gi dere, og vi byder gjerne på alt vi opplevde som er til å le seg skakk av. Vi har vært ekstreme, og med latterkramper ser vi oss tilbake og vet at alt vi vil utelukke et det triste. Akkurat I denne boka vil vi i såfall finne det komiske i det ekstremt fæle, for vi har ikke tenkt å la vold og sorg rule denne historien.

Vi mikser og blander. Hva hun ene opplevde, var ikke egentlig hva hun andre gjorde, i boka. Vi deler opp alt det ville, alt det som gjorde at vi falt ned av sofaen og nesten tissa oss ut. Og så er dem gull verdt, disse anonyme hjelperene mine, for jeg ler hver gang jeg skriver.

Så gi meg EN god grunn til å shave leggene? Å skrive ei bok krever ingen hansum man, og ingen skinnende, håpløse (autokorrekt: hårløse) legger.

Ok, når vi skal bade kan midten rime på nettopp midten, og neeeesten bære sin proudness, men too hot to …hva var det det het? Jeg så hele serien og skjønte ikke bæra. Anyway, too hot? Nope.

Det er på tide å muntre opp hverandre, ikke barbere seg til blods. Jeg så en fyr i bar overkropp i dag og visste ikke om det var en gorilla eller et menneske, so lady; why shall you/ why shave you?

Ha en hairy ferie, or not, og så innrømmer jeg at jeg kjøpte sånne engangshøvler på Normal i dag. Men altså, jeg gidder ikke. Hvor lange kan dem bli tro? Det er som manndoms-stoltheten det der; hvor mange cm?

La oss iallefall prøve. Å fokusere på det som er viktig; å være her for hverandre i latter og tårer. Det er 10 år siden min humoristiske pappa døde, og snart er det 10 år siden Norge falt i grus. La oss gråte og le, muntre hverandre opp og stå sammen, framfor å streve med å fjerne det naturen har gitt oss:

DU ER BRA NOK SOM DU ER ♡

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg