Verden våkner. Ja, verden våkner på så mange måter kan man si, men iallefall; den er i begynnelses-stadiet av å våkne.
Den flyr, og akkurat nå flyr den fra meg. Jeg får ikke skrevet alt jeg så gjerne vil skrive til dere. Det er alltid noe å gjøre som kommer i veien. But, there’s a men and a but: som travel alenemamma lander jeg plutselig her på en 14dagers tid uten barn i hus, og ja jeg har allerede begynt.
For første gang på så lenge jeg kan huske skriver jeg et natt-innlegg. Jeg husker de tidene da jeg lå og skrev sent på kvelden. Akkurat nå er det ingenting som hindrer meg.
Ferie altså, hell yeah. Det er nesten så jeg faktisk har fått til å få opp alt gullglitteret under vasken på det ene badet. 5åringen hadde besøk av ei pie på 4 som elsket glitteret som 5åringen også elsket, og dette sølet har jeg oversett i noen dager nå.
Du blir sånn der bevisst sløv: “Mammaaaa vi har sølaaa. Det er glitteeeer. Gullglitter. Hele boksen!”
Ok. Let it be, let it be, oh let it be. Du forstår plutselig tilogmed Beatles der du står og vaier over gryteretten. Words of wisdom.
Everything’s going to be alltight. Eller allright med rette ord. Den kåta (låta, omg, beklager. Men skrivefeil kan også være litt gøy) også forstår du nå, der du står neste dag med kylling i fløtesaus i gryta, og grønn liksomsand på kjøkkenøya
Snart skal jeg vaske under sofaen også, og vettuhva eller? Jeg har shinet den der høye hylla på badet, og så har jeg dekorert den med skyllemiddel, shampoo jeg aldri bruker, som sikkert er bra å ha hvis himmelen skulle falle ned med et brak. Og et par plastikkplanter som prikken over i’en.
Oh yeah.
Nå er det ferie på a mor
Ja nå er jeg i gang; ingen kan nekte på det.
Men så er det kjøkkenet da. Skal jeg ta en Marie Kondo? Sette alt på kjøkkenøya, si at jeg elsker det jeg elsker, keep it, og ta høflig farvel med alle de stygge fæle greiene som gliser til meg hver gang jeg f eks har lyst til å dundre til den forbanne helsikes tallerkenen?
Kan ikke kaste det etter mormor.
Nei samme hvor fælt det ser ut, så er det vakkert når hu sitter i himmelen og passer på. Ikke prøv deg Helene, keep it! Keep it! Samme hvor brune dem er: Keep’ em!
Ferie ja.
Jeg ser dere på Facebook, tuter rundt i Lofoten og Vesterålen stolte som haner, og det skjønner jeg godt. Nydelig der, og dere burde være like stolte som kenguruen som driter ned barnehagen til han/hun havner på nyhetene for prankene sine. Den kenguruen har tross alt markert sitt territorium den også, som den velsignede turisten den er.
But you see; Jeg var der i Vesterålen hver sommer fra jeg ble født, pluss en kvart halv vinter. Altså en halv kvarting.
Og jeg elsker Nordnorge.
Men akkurat nå er det viktigere å bekjempe; ikke maur (bank hardt i bordet), men glitter, liksomsand, too much plastikkemballasje (..I mean; WHAAT, er det nødvendig eller:10 lag plast rundt en figur på str med en tåneggel!)
Hvorfor jeg kjøpte sebrateppe til gulvet? Var billig som fy. Og nå vises smulene med en gang, rightaway.
Men nå er det ferie, og rett og slett ta kontroll over denne trønderboligen før skolestart. Send en støvsugeselger og jeg kjøper. Venninna mi fortalte om ei smart dame som fikk en sånn støvsugeselger til å støvsuge hele hjemmet hennes, før hun sa “nei takk” og låste døra: Bye bye.
Jeg kan hende, muligens og kanskje, at jeg kjøper. Etter en god runde visning selvfølgelig, dvs masse støvsuging. Min støvsuger er en en liten udugelig luring, så det kan hende jeg er snillere enn henne som venninna mi fortalte om i dag.
(Helene, ta deg en tur på Europris. Kremt. Hmh.)
Anyway. Minsten er altså skolestarter han. Og både hva angår klær, sang og dans, så er han meget bevisst. Jeg kan ikke bare fise løs på H&M, pælme på ham noe jeg liker, og hive ham inn på skolegården. Nope. Ting. Tar. Tid.
Og når jeg tar meg tid til akkurat dette med kleshandel, så er han plutselig borte. Ja da skal han leke titten tei eller ei, eller hva pokker det er:
“HVA liker du? SYNES DU DENNE ER COOL? ER DEN RØD NOK?????”
Han elsker rød. Alt som er rødt.
Men nå våkner jeg altså til et lass med husarbeid, en verden som endelig er litt sosial igjen, og jeg er klar. Jeg har vel valg jeg som alle andre, men jeg velger å holde ut med glitterstøv og grønn liksomsand. For ungene.
Bassenget er tomt, og i morgen er det på tide å bytte ut vannet.
Er det så farlig ille da?
Å være her i Norge?
Må vi stresse oss ihjel for å absolutt “feriere”?
Kanskje sitter jeg i bassenget om noen dager, under regnet, og nyter regndråper på kinnet mitt. Trenger jeg noe mer da, enn det, gode venner og tanken på at jeg slipper titten tei i butikken på ei stund?
Hell no. Det enkle er det beste synes jeg.
God sommer til deg fra langt forbi polene 😉
