Får du nesten ikke plass i bildet? Alltid annerledes, men uten å makte å endre deg for at resten av bildet skal trykke på likerknappene sine? For noen mener det, ikke sant, at du burde tilpasse deg og at du har vansker med dette. La dem mene, la dem synse, for hva var universet uten de mystiske sorte hull?
Har du noensinne tenkt på hvor mange sorte får som beiter rundt omkring på denne kloden? Eller noen gang undret på om a4-gresset på den andre siden virkelig smaker bedre?
Du vet, borte der på den andre siden av gjerdet, hvor alle tilsynelatende ser vellykkede ut hver gang de reiser til facebook for å spise seg mette. Eller har det falt deg inn at det å være outsider ikke betyr at man står alene? Like barn leker best, og det er verdens mest kreative og spennende mennesker du henger med. Ja, på outside er det mange outsidere å leke med, og sorte får ser renere ut enn hvite, you know.
Det var en gang en selvtillit som krasjet med et selvbilde, and all that.
Du har vært gjennom alt dette med sorte får, outsidere, selvtillit og selvbilde, og likevel henger du med leppa.
For selv om politikerene skryter av en kamp om at “alle skal med” og så videre, vet du godt at det ikke skjer i praksis. Det er bomringeløgner pent pakket inn i malplassert empati. For det er hverken sympati eller medfølse du behøver, men et spennende yrke, interessante folk å snakke med og space til å utvikle idéer for å berike samfunnet med en annerledes typ intelligens.
Men hvem ansetter en skolelooser med flere hull i cv’n enn ord? Enn ord kan forklare, med andre ord; du er fucka. Og du har vært det i alle de år, så når mener Erna og co at det skal bli like mange hull i samfunnet som i cv’n din, slik at det blir plass til deg og alle de andre fårene du kjenner outside?
Ja man kan så spekulere, mens man forfjamset prøver å finne sin plass i samfunnet, men en ting kan du banne på: er du et såkalt sort får, så er du en kreativ krøllalfa. En kunstnerisk m@therf@cker, for sure. Det er bare det at du tar med deg rollen som sort får fra ungdomsida og videre inn i samfunnet som voksen.
Du skiller deg ut i mengden uten at du egentlig vil det. Du er den i flokken som er annerledes, for du kan ikke svikte deg selv ved å forsøke å være som alle de andre. For du er mer artistisk enn de noensinne kommer til å være akademiske. Og det er stort sett det akademiske som teller i den moderne verden, selv om den samme verden ble bygd av kunstnere.
Bare husk en ting: Du er mer enn bra nok for alle oss andre hundretusenvis av sorte får, outsiders on the sideroad, vi som har hatt mer enn nok komplekser. Verden var ikke det samme uten nettopp deg, og vi har mistet mange nok selvstendige annerledestenkende, mens den uskyldige saueflokken har vandret uvitende i motsatt retning.
Dyrk den du er og aldri gi opp å tråkke nye stier. Sjakkbrettet var aldri fullstendig uten de sorte rutene, og selv om det ikke alltid føles slik, er det like mange sorte ruter som hvite. Du må bare ha akseptert mørket som noe vakkert for å se dem.
Er du et sort får, er du en skaper. Du er den som skaper det som skal brukes i undervisning i framtida. Noen må studere, men husk at andre må skape det noen skal studere. Du er musikdronninga, malerikongen, prince of art og prisessedanserinna. Forskerhuet og forfatterhjernen, yeah, med svart ull uten dramatull. Be proud and go loud!
Kjenner meg virkelig igjen i dette her, ass! Nå er ikke jeg blandt de som har slitt aller mest, men når det er sagt, har også jeg fått kjenne på prisen for ikke å passe inn i den såkaldte ‘normalboksen’.. Flott innlegg!