Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Denne teksten heter altså “Bla bla of analyzes pretend knowsya” 

En gang ble jeg kjent med ei dame. Vi møttes ca 5 ganger over et halvår, og jeg la tidlig merke til hvordan hun snakket nedlatende om andre mennesker. Hun kunne begynne setninger med: “Kari nordmann ER sånn og sånn.” eller “Ola han er sånn og sånn.” mens jeg satt og tenkte “ER de det, eller er det slik du later som om du kjenner dem”? Hva poenget er med å analysere andre på denne måten, har jeg enda ikke forstått.

Jeg kunne ikke ha kontakt med ei som latet som om hun var ekspert på andre mennesker på denne måten, jeg som er vant til å snakke med venninner om politikk og samfunnsengasjerte temaer, samt snakke om oss selv og våre erfaringer i livet. Det være seg komiske som alvorlige. Nok å snakke om det vel. Vi kan jo ikke analysere andre uansett. Alt er bare tolkninger, hvilket er uinteressant som tema. Så jeg sluttet å prate om meg selv til denne damen, og kuttet kontakt.

Nå er det jeg som “ER”.  Nå kan hun LATE SOM at hun kjente meg, og fortelle andre hvem hun mener at jeg “ER”. 

Det er hva denne teksten handler om. Dette med å bo i samme by som en person som “pretends knowsya”.

La oss forkusere på fordelen med bygdadyr, eller hur? Ok, here we go, status face of mine:

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Året har hatt sin første dag å by på, og vi har kommet vel hjem. Toåringen har badet og drukket velling. Nå sover han trygt og godt. Inni meg er det rett og slett party. Jeg bobler over! Har så mye jeg skal gjøre i morgen når hverdagen setter inn sitt første støt etter ei herlig nyttårsfeiring, at jeg ikke kan annet enn å glede meg. 

En tekst ramlet ned i hodet mitt, og her er den. Årets første. Den handler om å ønske de man velger å forlate for alltid, godt. Rett og slett sende dem engler heller enn smådjevler, og så holde seg langt unna dem. 

Man oppnår lite med hat, og enda mindre ved å fortsette å pleie kontakt. Ignorering behøver slettes ikke komme fra hat, men klokskap.

Jeg ønsker dere lesere en myk landing i hverdagen: og fyll den med den slags spenning og gleder som får dere til å danse dere ut av sengen hver morgen. Det har jeg allerede sørget for: her danses det hver morgen nå 😉

Og HELDIGVIS gjør den det! Det blir for hett. For crazy. For dumt. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For min del iallefall, er jeg like forelska i høstlufta hver gang den kommer og svaler ned hue mitt. 

Forelska = barnslig og midlertidig ustabil.

Yeah, det passer fiiint at det går over. Kjempebra at man etter hvert, på slutten av sommeren, får en bris av realisme over seg. Det kan være sure tær, teit humor, dårlig ånde, ja.. eller et eller annet som gjør at man gradvis våkner opp av galskapen og tar tak i den deilige normale hverdagen igjen.

Jeg lar meg ikke lure av forelskede solstormer. Slikt er ikke ensbetydende med at man skal flytte sammen, snorke sammen, krangle sammen og prøve å lime det hele enda mer sammen i et korthus kalt ekteskap.

All ære til de som får meg til å grine og spise digge kaker i bryllup altså. All respekt. Så respekter tilbake at jeg er av en annen tro.

Han er nok litt mer spesiell for meg fra før, han her, siden våre veier krysses på en fin og vond måte.

Han en kjekk som søren, og har en kropp gudene ville misunt ham. Og han skjønner ikke alt dette sjøl.

Vi kan le og ha det gøy, vi. Mer en den ene gangen vi har møttes, også.

Men høsten er hjertelig velkommen om noen måneder. Etter vi har tatt noen karuseller, reist en snartur til syden eller noe, kilet hverandre en del og ledd litt sammen. Etter det, skal jeg slappe av og nyte livet på en litt mer behagelig og rolig måte igjen. 

Sommerflørt, you rock 🙂 Og heldigvis forstår du at jeg er laga for å leve livet alene.

Babygutten min, du fortjener en tekst. En som bare er din. For alle smilene dine, alle kosene og alle klemmene dine. 

Nå har du sovna. Etter en halvtime med intens mammakosing, ørekos og koseklemmer oppi mammas seng. 

Jeg vet jeg kommer til å gå inn til deg flere ganger i kveld også. Sjekke om det virkelig er sant at du finnes. Høre om du puster. Se til at du har det bra. 

Tenne ei usynlig lykt for deg. Som denne sangen handler om. En symbolsk lykt for omsorg og ekte kjærlighet.

Jeg er takknemlig for hvert åndedrag dere tar, Even og Mathias. Mamma elsker dere akkurat som dere er 💙💚

Denne teksten skrev jeg etter jeg ga en bit av kvikklunsj sjokoladen min til en tigger i Trondheim. Den handler rett og slett om at en by kan være ganske kald og kynisk. Og det at mange aldri ville stoppet og delt annet enn småpenger med tiggere. Være kreativ og dristig, varme opp kulda…

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I denne teksten har jeg skildret lærdommen som kommer med årene. Det å bli eldre, kontra da jeg var ungdom tidlig på nittitallet. Samtidig handler den om alt jeg har å lære nå “her i framtiden”, fra den unge jenta jeg var da. Hun som likte å trekke seg tilbake inn i en skog, og som elsket å lytte til musikk med tekster hun ikke skjønte. Det skulle ta år før jeg hadde erfaring nok til å fatte innholdet i disse tekstene ☺

Mine egne tekster kommer flytende, noen ganger på et kvarter. Å skrive en tekst er ingen jobb for en skrivent. Det er gøy. Lek. Dans. Glede. Sorg. Alt på en gang. Jeg har elsket å skrive tekster siden dengang da jeg lå på bunnen av en skog og slappet av, mens jeg lyttet til fuglesang og lot tankene danse i vei som de selv ville der oppe i mitt unge hue. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi må ikke glemme våre yngre dager. Vi har mye å lære fra dem. Å gå tilbake noen ganger, og se ting på den måten jeg gjorde i ungommen, løser mange problemstillinger for meg. Slik en uformet måte å tenke på. Uten å tynges av det ansvaret vi har så lett for å la oss presses nede av nå. Vi hadde ansvar da også, men tok det med et lettere sinn og en ryggsekk som enda ikke hadde rukket å bli så tung…

Jeg akter å kaste unødvendig skrot fra ryggsekken min. Mye er hevet på søppeldynga. Noe gjenstår. Det som ligger på dynga, er blant annet skam, lav selvtillit og behovet for aksept for andre. Da jeg kastet alt dette på dynga, ble det plass til trygghet, åpenhet og en ekstatisk glede over livet. 

Hyllest til den freshe ungdommen, er mest hva denne teksten er. Vi trenger dem for å vite hvordan vi kan ta møkka og tung murstein ut av våre gamle heavy ryggsekker, og hive på dynga 🙂 Vi trenger dem for friske innslag i et grått, voksent kontorlandskap. Ungdommer, vi TRENGER dere, virkelig. …og dere trenger bittelitt av oss også 😉

…du hvem hvem du er jenta mi. Du vet at det alltid er plass til et barn til i mitt hjerte. Jeg kommer alltid til å bry meg om deg. Og denne teksten er til DEG 💝