Dedikert til min venninne MB, som er mer enn god nok mamma akkurat som hun er:
Heten har bølget over matte foreldre de siste dagene, og endelig kommer noen svale vindkuler og gir litt energi. Her på lille alleen har vi tatt en cool down day, etter å ha flydd fra strand til park til pirbad til strand. Du vet, en sånn dag der jeg som voksen velger å tenke mer på meg sjøl enn jeg har gjort mellom pust og pes. En sånn fore ungene med pølser, tomatsuppe og sånnt – dag, og bare tappe oppi bassenget på plattingen for så å la det være mer enn nok. Etter en sånn dag blir jeg plutselig en awesome, uthvilt mamma når leggetid nærmer seg for småttisene.
Så jeg tenkte å bake noen boller plutselig. Men siden det beste barna vet å gjøre på kjøkkenet er å dekorere muffins i sterke farger, vant shoulderangel over skulderdjevel, og det ble muffins. Og det er nok det enkleste og beste tipset jeg kan gi andre foreldre som desperat vil aktivisere barna sine, men uten å gjøre så mye selv: google deg en enkel muffinsoppskrift, rot sammen, hiv i ovnen, mix konditorgarger med glasur i skåler, og la dem herje ved et bord.
Det varer i ca en halvtime med mine barn, og mens de driver og klatter på farger med pensler på små muffinser, kan jeg også late som at jeg er et lite barn i nuet for noen minutter. Jeg ble så ivrig på å male muffins at jeg lot være å svare på telefonen, dypt konsentrert og mindfull som bare nåtiden kan være.
For mellom hverdagens skittentøysvask, banning, oppdragelses-nei bare sånn for å ha sagt “nei, du får det ikke for du skal ikke lære deg til å få alt du peker på”, tisselaken, tannkrem, lanosåpe, daue planter og jukseplanter, rot, rydd, posemat, kosemat, skjermer meg her og hyleropelek meg der, så er det verdt det når legotrusa faller i smak og et smil brer seg fram mellom to gode kinn. Når du gidder å lese ei bok for en glad liten tassi, og en annen liten bassi setter seg på fanget ditt og gir deg en god klem. Og det må jeg bare feire innimellom, med sånne stunder som muffins-maling. Det koster meg så lite å innimellom være til stede.
For ellers er jeg akkurat som deg: slettes ikke perfect parent, og like fæl til å banne når kaffekoppen velter. Noen dager er jeg skikkelig potte sur også. You know, the “åh”, the “hrrmh!” and the “nei vettu hva!” Og barna vet godt at mamma er klomsete og lett river ned ting i butikken, eller snubler her og der.
Men all den huffinga er tilgitt når vi sitter der med fire fine konditorfarger og muffins som smaker altfor mye egg, mellom oss, og griser i vei, sammen om spiselig kunst og litt galskap. Minsten tygger litt på penselen med rødt på, men hva gjør vel det? Vi bare legger den bort, siden eldstemann synes sånnt er fysj. Da er “du er verdens beste mamma-smilene” oppladet for mange timer, og man behøver ikke engang å gidde å rydde opp før morgendagen klasker til med et smellkyss og et “mammaaaa!’
Og når rakkarungene begynner å krangle om rødfargen, da vet du at stunden er over for denne gang. Klokka er “oh shame on you, mom, hilsen mammamafiaen”, og barna har blitt litt for gode venner igjen, så de roper og hyler i vilter lek. Ja hva skulle mammapolitiet sagt om de både hørte småtrollene og så kjøkkenet ditt nå?
Du vet at den tannpussen kommer til å bli heftig langdryg, og det er ikke sikkert du orker å lese i kveld. Men det holder med en oppdiktet sang på sengekanten, som it’s allright! Bak fasaden bor det alltid noen som ikke gidder, og mellom linjene finnes alltid noen som ikke orker. Du kan ikke alltid være super – mamma, men det skal du heller ikke være. Hva ville barna lært av det?
Don’t try to be perfect, when you can be a good one instead 😊🤸♀️😉
