- ♥
Ingen å ta hensyn til. Pælme hva du vil på veggene. Vegger med den fargen DU vil ha …haha! Yes! Det er digg det!
Det finnes et rom på denne kloden, som jeg elsker. Jeg låner det så lenge jeg lever. Selv om jeg eier det rommet som alle de andre rommene i denne koselige leiligheten, får det ikke plass i grava mi når den dag kommer. Derfor ser jeg ydmykt på det som at jeg låner det.
Her finner jeg fred. MT byggteknikk greide å bygge et spesielt rom der senga er i ei slags hule, siden inngangen til senga er en bærevegg. Flinke Tea malte den ene delen av rommet i lilla farge “Karma”, og jeg husker ikke hva den andre lillafargen heter. Var det “fortune” tro?
Kanskje er det det rareste rommet du har sett, men hele soverommet er my style, og det er gjerne i hulesenga jeg setter meg for å skrive på pc’n. Fordi her er det trygt. Her er jeg en del av rommet. Og inne i bedroom-delen kan jeg virkelig slappe av.
Det er langt fra ferdig dekorert. Likevel kjenner jeg det som å ligge i et englefang mens jeg sakte bygger på garderobedelen, pynter, og drømmer om hva mer jeg skal gjøre her.
♥
Et peacetegn må en gammel nittitallsfreak ha. Denne fant jeg på Indiska i Trondheim for mange år siden.
Fordelene med å bo alene med barn er at ingen behøver å godkjenne dine innfall når du får et anfall av kreativitet. Ingen å ta hensyn til. For eksempel har minsten på 7 år fått dekorere den ene vinduskarmen på stua med Mario-lego og andre Marioleker. Jeg synes det er råstilig. En genial lekeplass er det også. Han har også “kontor” på stua, med knallrød pult. Der lager han ting og gjør lekser. På rommet hans har han sofa, TV, leker og loftseng. Men jeg synes han fortjener plasser på stua der han kan sysle med sitt der også.
Drømmen min er å male veggene i stua og gangen i forskjellige farger. En gul vegg, en lilla, en rød, en grønn osv. Når jeg gidder.
Uansett har vi et trivelig hjem der vi kan være oss sjøl. Vi har fred her. Ingen kan plage oss, vi er trygge og kan gjøre hva vi vil. Kanskje vil en uvitende stakkar tro at det å male hver vegg i en farge er vel manisk for ei som har bipolar. Hvis det var på impuls kunne vi nærmet oss “hypomanisk”. Men dette har jeg tenkt på i to år, og jeg liker tanken bedre og bedre.
I mellomtiden får jeg nyte det lilla rommet mitt, og tørre å være så barnslig som jeg bare vil. Jeg er kun ekspert på min egen stil, og det eneste tipset jeg har er: IKKE følg moten. Dersom moten har noe å tilføye DIN stil, kjenner du igjen det. Da er det du som styrer, og ikke moten som styrer deg.
Mine venninner og jeg har totalt forskjellig smak. Det er til tider urkomisk når jeg skal vise fram noe jeg digger. Det er bare arti at dem ikke digger det samme. Men. Vi liker helheten i hverandres stilarter. Vi ser sammenhengen. Men vi kjenner oss selv for godt til å gidde å følge med på hva som “er in nå”.
God helg fra verdens heldigste mamma som fikk denne av goklompen min i dag. Han hadde laget den på skolen. Den henger selvfølgelig allerede på favorittrommet mitt: My purple bedroom 💜💜💜
