Vi var spente og følte at vi skulle ut på en stor reise. Hvor lenge ante vi ikke, men hva med ei uke-ich på 80 og 90 – tallet? Ja takk. Vi skulle starte mandag!

Det var fredag og 17 minutter til smalltowns store gjenbrukshall stengte, to dager før den store reisen tilbake i tid. Jeg tenkte å skaffe kasettspiller og vhs-spiller, men som vanlig er det lite som går som planlagt, så vi endte opp med en cdspiller og en dvdspiller. Til slutt hadde vi 4 minutter på å røske med oss brukte cdplater og dvdfilmer.

Problemet var bare at Even snart 8 år, ikke ante hva det var slags opplegg jeg drev med. Hva var disse flate firkanta pakkene, og hva skulle vi med dem?

-“Sjå her da Even, (pustepese stressamammatryne) sjå, her e KASÆTTA! Wow, sjå!”

Gutten min tok opp en Lasse Stefans og glodde litt. Snudde litt på den og la den tilbake.

-“Hm ja ok mamma…”

-“Ja detskavifiksenæstegangvænnen, enkasættspæller, nomåvibetal, åsså må vi færra!”

Jeg har aldri sett ungen min så forvirra stakkar. Hva skjedde med den værtfall WANNABE kule mamman hans? Hun som prøvde littegrann å være nedpå jorda, var plutselig blitt til en slags alien med store øyne som snakket om strå som kunne lage pipelyder og flate greier som skulle spille musikk og filmer som Pippi og Emil.

ÅTTI OG NITTI!

Ja, det var fredag.

Søndag kveld gadd jeg ikke mer. Jeg slo av alt som kunne slås av på mobilen min, slo på gammeldagse vekkerklokkelyder på alarmen, og sa: “No gir æ mæ, gutten min. Æ gidde itj mer, no reise æ i forveien.”

Han kom flyvende etter, spent og glad.

♥ Vi så Pippi Langstrømpe mens vi spiste frokost sammen. Uthvilt på en helt ny måte. Ingen mobil på Even, og bare høyst nødvendig stuff som nettbank og mail for min del. Det var ukeblader og bøker, cdspilling og filmer på DVD.

Nå vet Even hvordan man får et stråblad til å pipe høyt. Han vet hvordan vi maler glass med svamper, og han vet hvordan han håndterer cdspilleren og dvdspilleren.

Jeg hadde en idé om at hele leiligheten kom til å skinne og bli ryddig som aldri før. Jeg skulle jo få så god tid uten den forbanna masetelefonen.

Men det er søndagen uka etter, og jeg sitter her i et svært lass som minner mer om Gorgenes skraphaug utenfor fraggleberget enn en ryddig og fin leilighet. Her er totalt kaos. For med all den konsentrerte tida kom kreative innfall, anfall og utfall. Rommet til Even er tømt, og tingene hans er over alt i stua og på plattingen. Senga hans er solgt og henta, en av veggene på rommet hans er malt rød (yes we can!) og en annen er malt orange (oh yeah) Bestemme og tenke sjæl, sa Trond Wiggo Torgersen på 80tallet. Tenke sjæl.

Den kreative, selvstendige ungen fra før i tida:

Mens veggene tørker og gorgemamma vaser i rot, venter vi på wallstickers som vi har bestilt, for de to andre veggene skal være murmønstret og tremønstret. Har eieren av rommet bestemt. Og den gale 80tallsalenemamman digger det digger det digger det!

Vi besøkte flere folk, vi ble mer kreative, vi gadd å gjøre mer, men var det kjedelig? Ganske det ja. Mindre forvirring av tusen apper i hue, mer lesing og flyt i filmer på dvd som aldri ble avbrutt av piping i telefonen. En stillhet som et stopp i tida, og veldig behagelig på mange måter.

Men ja, kjedelig. Og ja, jeg gjør det gjerne igjen. For kjedelig betyr tid til idéer og slow down modus. Kjedelig er viktig input, i en ellers opphakket hverdag der du til slutt ikke husker hverken hvorfor du plukket opp telefonen eller hva du gjør i det rommet du plutselig står i. Du husker det 5 timer senere, frustrert over at du i tillegg glemte å Google “tidlig demens”.

Å skulle velge mellom å lese Norsk Ukeblad, en dvdfilm eller å lytte til mr music, var ganske lettende. Vi har så mange valg å ta i 2022, og vi drukner i underholdning. Selv har jeg så mange serier jeg følger med på i streaminguniverset at jeg ikke har telling lenger.

Men det å leve tilnærmet som før i tida? Jeg ble ikke ferdig. 6 dager ble for lite tid. Jeg vil ha tid og energi til å male flere glass og vegger, legge igjen telefonen hjemme flere ganger og finne tilbake til tryggheten i det å fjerne tidstyver og forvirrende hakk i internett-plata!

Guttungen? Han digga det, og han elsker å være tilbake i 2022. Makan til tøffing! Snakk om å ta alt på sparket. Og aldri har lasagne smakt så godt for den lille kroppen som god gammel torolasagne og kneipbrød med smør på attåt. Kompisen lå og rullet i sofaen den kvelden, og ropte: “Ååh æ ælske kneipbrød! Mamma og pappa må kjøp kneipbrød!”

Ikke for det, jeg lå der og rulla jeg også, på den andre sofaen. Akkurat like stappmett av før i tida som ungene.

Men du vet, man blir fort sulten igjen. Spesielt på mer ro, harmoni, ukeblader, bøker, cd’er, dvd’er, ringe på døra heller enn telefonen, frokostbord, Pippi, Emil og gress-piping.