Den fulle mannen i kupéen

 

 

-“Dattra mi og kar’n hi knoilla så my at dem hi fått te tre onga! Hæhæhææ!”

 

Knoilla. Knoille. Ikke knoilla. Knoilla for my.

 

Det ordet gjentar seg gjennom hele turen. Knoilla. Til den grad at det blir så sprøtt at jeg ler. Det blir for snodig. Ingen snakker vel sånn om barn og barnebarn, men jo, en relativt brisen gubbe i kollektivtrafikken, does so. Jo altså, nå har prisbelønte #helsesista gått i front for å bruke slike ord for barn og unge, men jeg regner med det er i en annen setting enn dette.

 

Den brisne gamle mannen legger hånda si på låret mitt. Jeg legger den tilbake der den hører hjemme, og gir vennlig beskjed om at han ikke får ta på meg. Det viser seg at han har drukki meg fin.

 

Stakkar. Han er jo bare i et stadium der alkoholen har fratatt vett og humor, og malplassert ham i en slags gammelmodig state of mind in the heat of a public seat. Han er midt i fame og dirty dancing, mens Samanta Fox rocker rundt i minnekortet der oppe.

 

Jeg skjønner at han vil sjokkere meg. Har lest hersketeknikk-boka. Det å sette ut en kvinne ved å si: “Æ haidd ståpikk heile tia, ska æ sei dæ, da kona va ong! Men nu, nu e hu forbainna på mæ.”

 

Jeg ler så jeg nesten revner. Så tar jeg meg sammen og anbefaler ham å ikke drikke mer. Han skvetter til så de hvite, halvlange hårtjufsene fragledanser en stund. 

 

-“Kem, æ det? DRUKKI??”

 

Jeg forteller ham at det både synes og senses med andre sanser. Så forteller jeg ham om hvor lykkelig jeg blir av å være totalavholds. Han må innrømme at han ikke er særlig happy.

 

Dette kunne vært hvem som helst av oss, og det er derfor jeg har sikkerhetsselene på hva angår alkohol. Jeg lever totalavholds, fordi jeg er som mannen i kollektivtrafikken: allergisk mot alkohol. Hans symptomer er dårlig humor, null dømmekraft og respektløshet ovenfor kvinner. Mine symptomer var tristhet og innesluttenhet. 

 

Jeg dømmer ikke folk som drikker alkohol. Men noen av oss er altfor sensitive og får en slags manihumor av alkohylene. Man kan kalle det underholdning for resten av kupéen, 

 

men en gang kjente jeg

 

en som deg.

 

Derfor fikk du en klem

 

da jeg gikk. 

 

Du stinket alkohol

 

men så glad du ble

 

for en respektabel klem.

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg