Time for a lyric. Mer om denne teksten under den. 

 

Proudpolars made it

 

Oh, did you know

about the teenage snow?

Nowhere to go,

so run, run, run.

There’s no protecting gun,

but a goodfeeling pain

on the runaway train.

 

A bag, four shirts and three jeans.

On faith she trusts and leans.

 

Runaway, runaway,

go girl runaway.

 

She’ll be coming back

right on track.

She’ll grow up

even though you want her to stop.

Time will show.

Time will let you know.

 

She’s a girl on the most fucked up run, 

her life just begun,

and you are the pointing finger.

But she wount linger,

she’ll soon be on the highway

before you can say hey.

 

your boring words goes loud

Are you proud?

But she’s in a hurry hurry, freedom comes now

or does it wait somehow?

 

Put down your hand,

cuz she can, oh yes she can.

So don’t you be surprised.

After all, you gave her a cold shoulder

and now we are older.

The fucked up girl is back as a lady

and you’re not even dancing shady.

 

She lives in colours

while you walk throught grey doors,

never been on a running adventure

that’s for sure.

Fantasy, now what is that?

The grey flower power on your hat?

 

Give it up, cuz she is back so strong,

been gone for too long.

Learned more than your books inside that wall

aint got no reason feelig small.

 

I am her and she was me.

Anyhow I will always be

a bipolar girl gone coolest mom

Making world a better place, durum dum,

Dum durum dum.

oh, oh, I’m so proudpolar

to make it here on earth under that star.

 

We’re the proudpolars

you know, the shining stars.

We’ll be writing books so you can learn

about adventures world is to earn.

We are your school,

you fool.

So put down that psycho finger.

Because means cuz, in the US, she said, and we wount linger, so finger goes down, obey the bipolar crown.

 

We are back, yeah we’re home.

We made it, we built Rome.

Be ready for us 2020

We’re many, yeah we are plenty.

 

Skrevet av Helene Dalland, oktober 2018. 

 

Denne teksten tok meg et par minutter å skrive, og en halvtime å finpusse. Sånn er det å være en skrivenerd; når ordene faller ned i hue, så gjør de det, om du så bare har barna’s tegneblokk og en spritusj i veska. Hey hey, here comes the lyric, NOW! Da er det bare å skrive. 

 

“Proudpolars made it” handler om meg på rømmen som 18åring, en historie du kan lese i linken under her. Videre handler det om fordommer, det latterlige i å bruke bipolar som skjellsord, samt bedrevitende pekefingre. Få ser ut til å vite hva bipolar faktisk er; og for å få dere til å forstå det, må vi forklare det, vi som lever med det. 

 

De siste 10 årene har vært en annen reise for min del. De siste 7 årene et fantastisk eventyr. Bipolar er en kreativ lampe i gave, pakket inn i altfor mye emballasje som du må fjerne før du finner den vakre lampen. Så må du få den til å lyse. Jeg satte i “batteriene” lithium og seroquell, og lampa skinner inni meg hele tiden. 

 

Å være bipolar er å bære på en alfor empatisk og gjennomsiktig sårbarhet. Det er min utfordring; at jeg er for snill, og sliter med å se andre ha det vondt, samme hvor slemme de har vært mot meg. Å være syk av bipolar er meg fjernt. Det er 9 år siden jeg var syk. Siden jeg har bipolar 1 og kan fungere stabilt på rett dose medisiner, har jeg heller ikke humørsvingninger. Rapid cycling hører til bipolar 2, noe som er en helt annen diagnose, og kun i slekt med bipolar 1..

 

Å ha bipolar 1 innebærer å ha hatt innsikt i en annen verden. De kaller det sykdom. Jeg er glad jeg bærer på den bagasjen, for den har helt klart gjort meg både modnere og klokere. 

 

Å bruke ordet bipolar nedlatende ment, er som å kalle noen konge, og mene det negativt. Da har man misforstått bigtime. 

 

Hilsen proudpolar

 

http://forbipolene.blogg.no/1453157975_18012016.html