Hva skjer når du overser alt det negative, og omfavner det positive? Når du sender all drama til havs på ei spinkel flåte, rett før det blåser opp til dødelig storm? Ja hva skjer når du rett og slett legger alt det falske dødt, og vekker til live alt det gode?

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Hiver naboen tomme ølbokser over på plena di fordi han tror det irriterer deg? Ca 3 ganger i uken, så du må plukke opp før hele nabolaget tror det er du som er på fylla? Da vet du hvem som skal få årets vepsefangst i gave på plena si, sammen med hele satsen. Litt farskestreker og en god latter må du vel få ut av det hele, eller hva?

Rist det av deg, shake it off like Swift.

Her på lykketoppen lever vi opp til tittelen: vi er happy people her nå, og vi lager eventyr hver dag. Om det er å innta barnas dag i Stjørdal sentrum, eller alle de fine lekeplassene vi har

(Ikke? Har dere ikke lekeplasser der du bor? Åjoda, hele landet er dekket med en svær lekeplass: skogen!)

…eller se på gode gamle Lindgren’s mesterverk Pippi, Ronja og Emil, ja så koser vi oss nå. Til og med jeg tar med en bolle eller to. 

Jeg mener at vi mennesker styrer våre sinn selv. Som mange vet ble det noen tøffe dager for min del i sommer da barna plutselig ikke var i huset lenger, og samværene hos pappa ble til to uker for eldstemann, og en hel uke for minsten. Da ramla jeg av. For jeg er først og fremst mamma, jeg. Og når ingen har bruk for meg, hva er jeg da? Savnet var rett og slett utfordrende. Og jeg tok utfordringen på strak arm: SÅNN skulle jeg IKKE ha det. Så jeg gråt ut tårene, ristet det av meg og gjorde alt i min makt for å få det bedre. Jeg reiste, snakket med nære venner, oppsøkte stranda og badet i saltvann, og sov. 

Nå har gogutta mine laget liv i huset i over ei uke, og jeg elsker det. Endelig kommer høsten, med korte samvær og vanlige ukedager. Herlig herlig. Jeg elsker det. Elsker å være mamma. En mamma som smiler.