Hva gjør du når noen plasserer ansvaret sitt på deg?

 

Here it is: kiss it! 

 

I mange år gikk jeg rundt og tok ansvar for andres handlinger, andres sinnsstemninger og tilfredsstilte andres behov. 

 

Nå kan de just kiss my ass, for jeg har snudd meg om. Der de før klinte til med å skylde på meg for alle sine stakkarslige problemer, eller i det hele tatt lesse ansvaret på meg, finner de nå kun an ass to kiss. 

 

Det handler om grensesetting.

 

Nei, du skal ikke ha dårlig samvittighet fordi andre velger å være et offer der de selv kunne valgt vettugt. 

 

Nei, det er ikke ditt ansvar å bære på. Ansvar veier tungt, og er i stand til å skape heavy samvittighet. Du må kaste det på søppeldynga og får det bort. Fort. Det er ikke ditt å eie.

 

Velger du å bruke ei hel helg på å se filmer eller serier? Ok. Ingen har noe med det. Drar du på erotiske klubber eller skaffer deg en elsker? Greit. Ingen har noe med det. Velger du å sitte inne en hel dag for å lese ei bok? Javel. Sånn er det. Ingenting du gjør er til å dømme. Ingen har rett til å ha kontroll over livet ditt. Kritikk er kun til å le av, for hvem sitt liv er det? Ditt eller terningkasterne sitt?

 

Det er meg og Pippi fra nå av. Jeg har også lange strømper og ei ape på skuldra mi. Den bare vises ikke. Sterk som en maur og med power, yeah. Denne mammaen lar seg ikke rikke en halvmeter engang. 

 

Man skal ikke undervurdere, eller i det hele tatt vurdere å plasse sitt ansvar på andre. Det handler om at alle valg får konsekvenser, og det er konsekvensene det hele handler om.  Det er når det begynner å vises på buksa at man har tissa seg ut, at man febrilsk begynner å vrenge den av seg og prøve å plassere den forbanna buksa på noen andre. 

 

Bare nekt å ta den på deg. Det er ikke du som har tissa deg ut. Ikke ditt ansvar å vaske den buksa engang. Ditt ansvar er å snu deg og gå, for den offerrollen du setter ræva di til, er kun en rolle. Det spillet vil du ikke delta i. 

 

Det er så lett å skylde på andre. Men det er ikke så lett å innse for offerrollen selv, at de fleste som lytter til bambuspratet vet at det opprinnelig handler om nettopp det; en wannabe stakkars rolle som har tissa seg ut og forsøker å skylde på deg. 

 

Do not care! Let the bastard kiss your ass and keep it’s pants!

 

Live your life, hilsen forbipolene 😉

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg