Ditt hjem. Hvem bestemmer der? Hvem får påvirke energiene i DITT hjem?
Enkelte mennesker har behov for å å kontrollere andre, i mangel på kontroll på seg selv.
La oss ta en nærmer titt på dette. For tiden går den. Og tiden din er ikke bare ei klokke og noen tall. Tiden din er verdifull.
Her på bildet ser du mitt hus. Mitt hjem. Her sprader jeg rundt i bikini når det er varmt, selv om enkelte unge naboer ler hånlig og sjokkert av meg, og spør gebrokkent: “Hvor er mannen din?” Ja, jeg kan klippe plena i bikini og sånn er det, om jeg så har hår på ribba for farsken. Hahaaa jeg må nesten le litt selv; for svaret er: “Jeg har ingen mann, og har ikke tenkt å skaffe meg enn sånn en tassi heller.” Da gaper de sjokkert før de legger hendene foran munnen og gapskratter.
Men her bor jeg. Her bestemmer jeg. Blant annet at ingen mann med sure sokker skal flytte inn her og danse sving på stua mi fordi mora hans tvang ham til det og gammledans da han var liten. Her i huset danser vi zumba og hip hopperier!
Iblant kan jeg oppleve at noen mennesker er ustabile. Dette er slike som pøser på med sånnt som liksom skal psyke ned. Da ryr det inn med usaklige meldinger klokka midtpånatta. Svare på dem? Nei hvorfor skal jeg det? Er det noe å svare på det da, hva en annen hjerne synes og mener om meg? Jeg gidder ikke engang å vite om mld før dagen etter, da jeg skumleser et par ord før jeg ikke ser noen grunn til å lese mer svada.
Jepp. På bildet ser du hjemmet vårt, og her bestemmer jeg. Ingen andre. Kun jeg. Hvis det har blitt for lite alenetid for 9åringen, hender det seg vi lusker oss opp av senga etter 3åringen har sovnet, og har Mamma og Mathias – tid. Bare vi to. Han sier han trenger det. Jeg skjønner det. Klokka 23.00 er deadline slike kvelder, da må vi køye.
Hvorfor vi gjør det slik? Fordi det har jeg bestemt at er det beste for min eldste sønn. Fordi vi kan. Fordi her bor VI!
Bestemme seg for hva som er viktig her i livet. Akkurat det tror jeg er viktig. Alt annet er jo søppel; hvorfor drasse på det.
Det eneste jeg gidder å drasse på er ansvaret mitt. Ikke andres ansvar, men mitt. Hvis en sutrepave klage over å ikke ha fått inn husleia si, er det hverken mitt ansvar at det har skjedd, eller min plikt å lytte til. Alle saker har flere sider, så hvorfor gidde å fokusere på det negative. Hvorfor kan ikke alle være ….være buddies?
Du? Har du problemer i livet ditt? Fiks dem, men de må være DINE problemer. Etter det har du ingen problemer. Ikke la andre legge igjen SINE problemer på DIN trapp.
Å lytte til venner og støtte dem blir noe helt annet. Jeg snakker om sugekoppene som for enhver pris vil at du skal fikse alt for dem. Og om DU som så gjerne gjør det, fordi da slipper du å fikse din egen trapp før du skal feie den.
Lær deg disse setningene: Det er ikke mitt problem (jeg sprader så mye i bikini jeg bare vil) Jeg gir eff (i hva du synser, mener og slaldrer) JEG BESTEMMER I MITT LIV 😉
