Se ned, og se deg gjerne tilbake. Men kan du gjøre noe med det? Dypt der nede i et grumsete tjern av ei fortid, eller langt der bakom ræva di. Du som alle slapp en der bak. Lagde ei blemme og klønte den i stykker til det bare ble enda vondere.
Og noen ganger vil du oppleve wannabe havfruer (jeg kjenner faktisk noen som tror på havfruer by the way. Jaja. Hva vet vi om havfolket?) Anyway, slike wannabe’s, de har det med å mer enn gjerne fordype seg i den grumsete fortida di for å lage verden så møkkete som mulig rundt deg.
Jeg er er her for å minne deg på å løfte hodet ditt, ta noen svømmetak til du kommer dit du skal være: i den blå lagune. Innse hvem sin dritt det var du egentlig kavet i.
Det er nemlig umulig å lage møkk av krystaller. Dine erfaringer er vakre krystaller, samme hvor dirty de engang var.
Wannabe havfruer som lager møkk, grumser i virkeligheten til sitt eget møkk. Fordi de mangler noe vesentlig: ansvar, tilgivelse og sinnsro.
La dem svømme og kave. Legg deg ned. Mediter. Nyt livet. Bare husk sannheten. Aldri glem sannheten. Den er aldri så ille som løgnen.
