Hun er den eneste hvite i det norske nabolaget

 

Den syriske mannen ville ha henne med i bil alene med ham, den første gangen han møtte henne…

 

Hva skjer med landet vårt i Norges små gater, kriker og kroker akkurat nå? La meg fortelle fra et slikt nabolag i rødt, hvitt og blått. Opplyse deg litt fra reality. Her om dagen sa en venn av meg til en annen: “Hun er den eneste hvite i rekka.” 

 

Hun. Det er meg det.

 

La meg fortelle deg hvordan det er å være en minoritet i sitt eget land. Det er ikke synd på meg, og det heter heller ikke “rasisme” at jeg forteller om hvordan realitetene er. Er der noen som har blitt utsatt for rasisme i dette tilfellet, så er det nok meg.

 

Syria har også ankommet strøket, og en velkomstgave ble levert. Et maleri, en duk og et fruktfat. Jeg gledet meg til å endelig få stille opp for en av de syriske familiene fra båtene på havet. Jeg gråt hver gang jeg så de båtene på nyhetene, og ønsker å gjøre min plikt som samfunnsborger. Bidra innen integrering. Så jeg prøvde. 

 

Da den Syriske familien klaget over å ha blitt plassert 2 km unna byens sentrum i et 3 etages rekkehus med panoramautsikt over byen, 3 soverom og plen utenfor, spurte jeg: “Men er det ikke godt at det er fred her da? Nei, jeg kan ikke hjelpe dere med å finne et stort hus i sentrum der dere kan bo.”

 

Jeg kjenner mange av de som jobber i denne kommunen. De gjør så godt de kan. Kanskje har de tenkt at en familie som har opplevd krig bør skånes fra lydene nede i sentrum. Kanskje ville de gi dem fred og ro, her, litt utenfor.

 

Mor, far og ungdomsskolebarn. Den eldste sønnen bor med sin gravide kone og datter i en annen by. Klager over sine stakkars søsken og foreldre som må bo her. Klager på nav. Klager på kulda om vinteren. Klager på hvordan de blir behandlet av systemet i det hele tatt.

 

Så begynte han å foreslå uanstendige ting; som at han og jeg skulle kjørt oss en tur alene til Sveringe. Jeg sa at jeg ble med hvis hans kone blir med. Men det måtte jeg da skjønne, at hans kone er gravid. Det måtte bli han og meg i den bilen.

 

Eh. Nope! Nei! No!

 

Jeg forklarte ham at han da måtte skjønne at jeg selvfølgelig ikke ble med en fremmed mann alene i bil på den måten. Dette var første gangen jeg møtte den muslimske mannen.

 

Kanskje han tror jeg ikke vet noe om sharialover. Kanskje han tenker at jeg ikke vet om hva han er opplært til at “tøsete, lettkledde, ureligiøse kvinner som meg fortjener.” Men jeg vet. Jeg måtte sette meg mye inn i muhammedanisme da jeg skrev sannheten om Merete Hodne her på bloggen.

 

Les det her: http://m.forbipolene.blogg.no/1491135863_sannheten_om_merete_hodne.html 

 

For da jeg satt inne i stua deres den ene gangen, ble jeg lagt for hat, forakt, synd og skam. I det de spurte etter mannen min, fantes ingen mann å fortelle om. Og alenemor er ikke et ord der de kommer fra. Jeg fikk klar beskjed om at dette ikke var akseptabelt. At det ikke er lov i Syria å flytte fra mannen sin og bo alene. Og temaet homofile? Nei det er ikke lov. Nei fy.

 

MEN NÅ ER VI I NORGE! 

 

 

 

Her om dagen skulle jeg rekke bussen. En taxi stod utenfor, som vanlig. Det er den syriske familien som fraktes med den slags luksus hver dag. Flere ganger om dagen. Kunne jeg sitte på? Sjåføren sa ja, men at jeg måtte spørre syrerne. 

 

And so I did. “Nei!” sa sønnen, som tydeligvis var på besøk. Jeg spurte hvor mange de var som skulle sitte i taxien. De var tre, fikk jeg beskjed om. 

 

-“Men da er det plass til meg!” Sa jeg, og joinet taxien likevel. Sjåføren var enig, det var jo plass. En nådeløs stemning hersket i bilen, med stygge blikk og stillhet hva angår norsk tale. Harde sinte ord hva angår et språk jeg ikke forstår.

 

For der satt den blonde, lettkledde alenemammaen meg, og snakket om løst og fast med en MANNLIG sjåfør! Jeg prøvde å snakke med mine naboer, som nå satt der med meg i en lokal taxibil, langt unna båter på hav i nyhetssendingene jeg en gang så på skjermen. Men de svarte meg ikke. Hånet meg. Sa at de snakket på sitt språk, og sånn var det! De var ikke interessert i å bli kjent med “en raring som meg”. I følge dem har jeg enormt mye å lære før jeg blir bra nok for dem og deres Muhammed’s lære. Først kan jeg visst begynne med å kle på meg minst 20 plagg til både her og der! 

 

Men jeg er ferdig laga norsk kvinne. Jeg trenger ikke å lappes sammen til noe annet for å bli godtatt av naboene mine, selv om jeg er den eneste white trash i ei rekke på 7 hus. Midt i. Mine besøk bemerker hvordan jeg usynliggjøres. Naboene går forbi. Hilser knapt. Ser rart på meg. Kjefter. Kaster snusposene sine ved trappa mi. Kaster gjørme-kuler på veggen min når det regner. Barna deres får helst ikke gå inn i dette “grisehuset”. Altså her er det rent, men vi spiser svin her. Ikke for det, de kristne naboene gjør det de også. Men de er jo godkjent, for de har den rette hudfargen.

 

Tror du de vil lære norsk? Nei. Her snakkes ikke noe norsk må du tro. 

 

Tror du de ønsker å respektere deg? Ja. De som kommer hit og integrerer seg, som min venninne fra et fjernt land for eksempel. Vi skal ikke generalisere, men vi skal heller ikke tie og godta. Ei heller glemme kong Haakons rungende nei. Det handler om kultur og grenser: hvordan vil vi ha det her i Norge?

 

Realiteten vet vi om, vi som bor i disse nabolagene. Heldigvis blir jeg tatt seriøst av kommunen her jeg bor. Det er ikke lenge siden jeg snakket med flyktningetjenesten, og tusen kilo murstein falt ned av skuldrene mine. For jeg ble nemlig tatt på alvor. “Dette er jo helt på trynet” sa han faktisk, og kalte meg inn til et møte. “Sånn kan du ikke ha det, det er begått brudd på visse regler av naboene dine!”

 

Og vil du vite hva mer jeg fortalte flyktningeetaten om som “var på trynet”? 

Gå inn og les: 

 

Nordmenn blir utsatt for rasisme: http://m.forbipolene.blogg.no/1469225145_23072016.html

 

Vil ikke integreres: http://m.forbipolene.blogg.no/1482013083_17122016.html

 

Vi som støtter Hodne og Listhaug, burkaforbud, fred over kvinner og norsksvenske sangtekster, vi er ikke “rasister”. Forstå at vi har opplevd noe mange ikke har; sannheten. Realiteten i det norske nabolaget der du ikke bor. Vi kan garantere deg at det ikke er slik dine besteforeldre hadde villet hatt det her til lands.

 

Jeg lover deg at vi bare ønsler å opprettholde fred, orden og harmoni i det fine landet vi bor i. Akkurat som deg. 

15 kommentarer
    1. Jeg har opplevd en annen «sannhet» i møte med våre nye landsmenn. Tror du bare har vært veldig uheldig med naboene dine. De er nok like forskjellige de fra Syria som vi er her til lands. Husk at ikke alle flyktninger kommer fra små steinhus – noen av de var veldig velstående og bodde midt i sentrumskjernen i store hus. De som da blir flyttet til et lite rekkehus på størrelse med stuen deres der de kom fra vil, mest sannsynlig, føle at de har mistet alt – noe de faktisk har. Familiemedlemmer, venner, hus, jobb – det er mange traumer som kan prege mennesker og det er ikke alltid like lett for oss å forstå hva de har gått igjennom. Håper bare at denne ene familien ikke blir dine «standard-syrere», og at du vil møte noen som vil motbevise fordommene denne familien har skapt for deg. Ha en fin dag videre!

    2. Anonym: Tror ikke du har lest linkene i innlegget, for da ville du ha visst at dette ikke kun handler om Syria, men om en ideologi i religiøs forkledning, der kvinner ikke er verdt mer enn lorten på bakken. Og nei, disse kommer heller ikke fra steinhus.

    3. Uansett hva de får her i Norge. Så flykter de fra krig og elendighet. De burde bare være fornøyd med at de får komme til Norge. For det er faktisk det samme som og vinne i Lotto.

    4. Selvfølgelig finnes det bra folk også i fra muslimske land, men de er ikke muhamedanere.
      De som praktiserer islam og tror på Muhamed er forpliktet til å tvinge, presse ikke troende eller kristne til å konvertere til islam, lykkes de ikke med dette så skal de kreve skatt. Blir ikke skatten betalt (sitat) så skal de bruke all sin kløkt, lure kristne, bokens folk og vantro inn i bakhold og drepe dem.
      Dette er sånn omtrent det som står i Koranen “Sverdets vers” og som ISIL praktiserte, så får man spørre seg om vi ønsker slike som naboer.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg