Denne er til deg. Og deg, og deg. For ikke å glemme DEG!
For jeg gråt mine kjipe tårer i dag igjen, og du lot dem trille, uten å dømme. Jeg dro hjem og tok ibux mot hodepinen, og så måtte jeg sove bort gamle meg. En halvtimes tid. Opp våkner en tøffing; down goes the weak one.
Latter og dans er tilbake. Og frihet.
Så kommer jeg på at, hey, DU fortjener et innlegg! For jeg tror ikke du vet hvor mye du gjør for sånne som meg! Og hvem er så DU? Vel, dere er mange. Jeg vet det er litt uproft, men jeg mååå få lov til å være bittelitt glad i dere!
Vinden fra nord, med langt hår og sterke meninger. Barnevernets utsendte Mary Poppins, i team med du som begynner på E. Så sterkt inntrykk gjorde dere, at historien havnet på God morgen Norge. For noen av oss har faktisk gode erfaringer med barnevern. Det heter ikke foreldrevern.
Sterke, stødige, forhatte, elskede dama i stilige klær på et muntert kontor. For lenge siden jobbet du i barnevernet. Blant annet. Nå gir du jernet i en annen instans. Din egen bagasje har du lært deg å deale med, og nå dytter du slike som meg i ræva. Lærer meg å putte meg selv øverst på lista, og gi blaffen i hva andre skulle finne på å synse, mene og tenke om det. I’m a bitch, I’m a nice, kind bitch. Jepp.
Legedamene som tar realistiske beslutninger, og får skammen til å flyte elegant ut av vinduet når den pumper ut av alle porer i en flau kropp med et levd sinn.
Og så har vi deg da. Smilende, snille tillitsvekkeren, som tålmodig ventet lenge lenge på å bli kjent med meg. I stua mi. På et kontor. Alltid med. Kjent meg så lenge. Ledd med meg og latt meg gråte. “Du e tøff, Helene. Klare herre du!” Du vet nok ikke helt selv hvor stødig du følger opp dine brukere, men vi vet. Vi kjenner stabiliteten din som en grunnmur i denne byen. Du er bedre enn du tror.
Kloke mannen. Upopulær og altfor dyktig i jobben sin til at noen kan lure deg. Godt likt av oss andre. Relasjonen har vært der siden 1997, og innimellom krysses veiene. Håper du ikke pensjonerer deg for tidlig. Tenk på hva rådhuset ville vært uten deg der til å samle trådene.
Du som pensjonerte deg, men ikke greide å la være. Du kom tilbake med kloke ord fra kyndig kompetanse. Jeg kommer aldri til å glemme alt du lærte meg. Aldri. Jeg skal ta det med meg og lytte etter din bestemte stemme i enhver vind som får bladene i byen til å danse.
Fancy kvinnene nede på de innerste kontorene, der Gråtta fritidsklubb en gang ga meg min lykkelige ungdomstid. For en karisma dere viser; som uungåelig havner innen kategori forbilde: SÅNN en styrke, det finnes i meg også! SÅNN støvtørking av god gammel tankegang, er nettopp hva jeg behøver. “Helene, du kan ikke endre andre. Du må jobbe med deg selv, husker du? Yeah, come on now young lady!”
Dere. Denne er til DERE som daglig gjør en innsats for oss i denne byen som ønsker å lære av deres kunnskap og erfaring. Dere kodeknekkere som respekterer at vi må finne løsningene selv.
Nå er det gledestårer som gjelder. For alltid er dere der lenge før jeg faller. Og ja, jeg vet; for å kunne være mottakelig for deres veiledende innsikt, måtte jeg gjøre forarbeidet selv: bli glad i meg selv, ta ansvar, og godta at jeg kun kan endre meg selv.
Men dere FINNES. Det ville ikke vært like bra, dette herlige livet, uten alle møtene og samtalene med dere.
Smashing thank you. Og Levangers vakre du, jeg har ikke glemt deg heller. Du begynner på K, og du skulle bare visst hvor viktig du var i starten av livet for min yngste sønn, meg og dem stolte storebroren