Når kalvene danser

 

Er man litt våryr? Kan det tenkes at kalvene vrir seg i galopp ute på jordet ditt akkurat nå?

 

Det endte slik det helst innerst inne ville ende; ei bok kunne ikke fikse noe, akkurat som plaster ikke helbreder kulehull. Singel. Jeg elsker det ordet. Det er jo sånn jeg vil ha det.

 

Jeg er den derre våryre kalvefaen ute på det glade jordet, litt for happy og altfor klæbbete. Men ah så lykkelig!

 

Helgen har vært magisk. Aller helst ville jeg ha lille Even her hjemme, men siden han skulle til pappan sin, dro jeg ut på eventyr. 

 

Jeg har sitti i boblebad under stjernehimmelen med magiske mennesker. Jeg har bodd på hotell sammen med en gjeng gærne folk, og jeg har kjent at sånn; nettopp sånn, skal det være.

 

Å komme hjem til Lykketoppen skal bli aldeles skjønt. Kanskje har det så smått begynt å spire litt i det lille drivhuset vårt, og kanskje er kattungene på vei ut i vår verden snart. De skal få bo i et slott. Jeg mener det. Vi skal søren meg lage et pappeskeslott til de små nurkene og snille pusemamman. 

 

Sorry, men jeg elsker livet mitt right now. Jeg elsker barna. Jeg digger vennene mine. Jeg liker sexy folk, og hvem pokker sier en mann må ha vaskebrett to be hot? Jeg elsker hele tilværelsen min akkurat nå, og har desverre ikke noe å klage på. At all.

 

Hva med deg? Kalvedans?

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg