Politikken bugner og vrir seg. Manipulerende overskrifter hersker i media, og tiden er heftig for det norske flagget som vaier i vintervind. La oss se litt nærmere på grunnen under denne nasjonen. Hvilke mursteiner skjuler seg under bakken? Hvilket vedlikehold er det viktig å huske på, mens politikere går fra sine poster for å stå opp og ta ansvar? Har vi sett lignende standhaftighet tidligere i historien?
Ta deg et par minutter for å minnes litt. Bare et par minutters dypdykk, i korte trekk:
EN GANG I TIDEN regnet bomber over rødt, hvitt og blått, og nede på bakken ropte våre forfedre: “ALT FOR NORGE, ALT FOR NORGE!” mens de kjempet til de gråt over farget snø. Slekta vår. Røttene under føttene, samme hva som skjer.
Vi skal ikke glemme, selv om de som fortsatt kan huske svunne tider, nå synger på siste vers. Siste vers av “Ja, vi elsker”. Siste vers av et liv der de vet at de gjorde ALT FOR NORGE.
1940. Tegnene på tysk angrep er der. Ja, det er rent mange av dem, men stortinget er blindt, og overser farene som lurer i farvannet.
Kronprins Olav har fått 3 barn med sin kronprinsesse Märtha, og de bor på Skaugum. På slottet bor Kong Haakon alene, siden hans elskede Dronning Maud døde 2 år tidligere. Nå er han 68 år, og bærer på en stor oppgave. En kongegjerning. Alle som bor i Norges land bør vite hva Kong Haakon bar på for en oppgave.
Nitten førti. Det stortinget overser, er 100 tyskere som reddes inn til Lillesand 8.april, fra et torpedert skip ved navn Rio de Janeiro, og det faktum at den tyske ambassaden 3 dager før hadde vist fram filmer for politikere, ledende byråkrater og offiserer. Filmer fra ødeleggelsene i Warszawa. Signalene handlet om hvordan motstand mot Tyskland var bare å glemme: se her, Norge, dere har ikke en sjanse.
Men stortinget var blindt. De skjønte ikke at Norge var nær sin undergang.
9.april, tidlig morgen. Alarmen går: Norge er under angrep fra den tyske krigsmakten. Kronprins Olav kler sin familie på Skaugum i skiklær, og setter seg selv bak rattet, klar til å meie ned enhver som står i hans vei. Utenfor slottet plukker de opp Kong Haakon, før de flykter videre i kortesje fra okkupantene.
Det pågår en tysk innovasjon av Norge, og Kong Haakon skal snart få et ultimatum av Tyskland: overgivelse eller døden.
Så hva gjør han? Hva svarer landets konge?
Jo, han banker i bordet med klar tale, om at Norge er et demokrati, og at dersom han tok denne avgjørelsen alene, så var ikke Norge lenger et demokrati!
Han er kongen, men han vil ikke bestemme over hodet på folket sitt. Fullstendig klar over hva et demokrati faktisk betyr, ser han det hele så mye mer tydelig enn regjeringen.
Det var alvor i luften da han sa nei. Året før hadde Tyskland sikret seg mot angrep fra øst, og inngått en ikke-angrepspakt med Russland, i august. Septemper 1939 angrep Tyskland Polen, mens Storbritannia og Frankrike erklærte krig.
2018. De er snart 100 år, de få, de som var yngst. De er gjenlevende som fortsatt husker hvordan de måtte bidra og kjempe for landet, og jeg tør ikke engang skrive her hva jeg er betrodd fra noen som var 13 år i 1940. Fordi det er så viktig at de føler de kan fortelle og betro seg. Med all respekt for de som kjempet for vårt fredelige Norge: TAKK. Vi skylder dere å bevare nasjonen dere ga oss i gave, nøyaktig slik dere ville ønsket.
La oss ikke godta en blind regjering på ny. La styresmaktene vite at vi vet. Vi vet vi bor i et land der det hersker demokrati. Vi skal alle bestemme her, ikke bare et par hoder ved makten. Vår konge sa det, og vi gjentar: Vi hadde måttet gjennomføre folkeavstemning; fordi det er et demokrati.
Og hva er prikken over den siste bokstaven i dette ordet? Jo, det er at det er lov å ha forskjellige meninger her, uten å bli vridd på av paranoide forestilninger fra andre. Hva Listhag sier hun mener, er nøyaktig det: hva hun mener. Ingen har lov til å tillegge andre meninger og egenskaper i et land der demokratiet råder. Og dessuten; hva mener folket?
Jeg er en av folket, og jeg mener vi skal være stolte over det norske flagg, våre matretter, vår musikk og vår nasjon. Alt som røtter under våre føtter bygde opp for oss. Murstein for murstein. Ryggsekk for ryggsekk. Over vidder, over fjell. Under angrep, gjennom tøffe tider, høstende i åkeren, i 17.maitog og vuggende på båter i sundet. Norge, vårt land: Alt for Norge. Det er lov å være STOLT AV NORGE!
Bildet over er offentlig publisert av Wikipedia. Det er dokumentet som beviser av kongen sa NEI; fordi Norge er et demokrati.
