Lysene danser i stille luft her på Lykketoppen, og jeg undrer på hva vi skal kalle det dit vi flytter den dagen vi pakker og drar. Lyckliga gatan har jeg brukt opp. Anyway. Den tid, den lykke. Thomas og Harald prøver å ta godt i mot Hareide, som avslører at han kommer rett fra barnehagen. Kremt. Den var kristelig god, og som vanlig er jeg treg, og skjønte den først nå. Han kom jo sikkert ikke rett fra …yeah, du vet. Det var jo Listhaug som sa …ja, you know.
Oppe på loftet ligger 4 skjønne småtroll og sover. Tenk, vi er så heldige å få ha overnattingsgjester, nemlig nabopia våres Leah og tantejenta mi Tuva. Mine gogutter Even og Mathias har virkelig storbesøk. Vi har to soverom i kjelleren, men alle 4 ville ha en sovehall oppe hos meg heller, og de fikk se istid 2 mens de lå strødd utover på madrasser og senger, før de sovnet.
Svigerinne Astrid (som by the way var med meg på sykehuset da Even ble født) var nemlig innom med tantebarna mine Tuva, Johannes og Magnus i dag. Vi spiste taco og slapp barna løs i huset i vilter lek. Egentlig skulle også Johannes sove over, men han valgte å bli med bruttern og muttern heller. Så da var det hjertelig velkomment at naboLeah ville bli med på pysjparty.
Sånn er det her oppe; mange ville vel påstått at vi er i overkant sosiale med alle våre besøk. Men vi elsker jo people. Folk er den store rikdommen, ikke sant. Vi har en multikulturell vennekrets, og vi digger dem alle sammen. Hvis investeringen er å lage melk med honning til hun med sår hals, vegetarmat til vegetarianeren, kaffe med melk til hun som foretrekker melk, og en kopp te til han som ikke drikker kaffe, så er gevinsten virkelig verdt det; vennskap som fortjener næring. I dag fikk jeg en hyggelig melding fra en jeg ikke har hørt fra på lenge, og det er slikt jeg verdsetter mer enn gull og diamanter. Kanskje fordi jeg har gode grunner til å feire livet for tiden.
Jeg kan ikke bli mer lykkelig enn dette. Foran meg ligger 3 måneder med innsats for helse i samarbeid med dyktige leger og sykepleiere, og jeg vil fortelle om det den dagen jeg er helt frisk. Kanskje. Kanskje vil jeg heller bare løpe ut ut i sommerenga og holde kjeft. Vi får se. Frisk for barna, frisk for resten av livet.
Jeg er i tillegg på uke 2 med tilskudd av D-vitaminer på resept, og gleder meg både til de funker, og til jeg er helbredet fra en skummel fysisk sykdom, med medisiner som tidligere var for dyre for staten. Heldigvis har jeg garanti: jeg KOMMER til å bli helt frisk, og med helsa i tipp topp stand. Og det er det viktigste. Det er rart å tenke på at jeg akkurat nå egentlig er alvorlig syk. Og på at om 3 måneder er jeg frisk på alvor. Hvis livet mitt blir forkortet av en eller annen grunn, kommer det ikke til å være på grunn av en sykdom jeg har fryktet i årevis, likevel. Og derfor griner jeg av takknemlighet i blant, for tiden.
I kveld skal jeg legge meg og sove blant barn av regnbuen. Det er den beste måten å feire livet på; å tilbringe denne helgen sammen med coole kids. For noen ganger er det ramme alvor, og da er det lek, tøys og moro som gir lys i mørket.
Hilsen en kropp som snart er frisk på alvor 😉
