“…your road is dark, and it’s a thin, thin line. But I want you to know I’d walk it for you anytime!” (Springsteen)
Nei jeg tør ikke. Jo, jeg tør. Nei jeg har ikke lyst til det. Jo jeg har lyst. Nei jeg skalværesingeltildendagenenglenesynger. Jo, du er engelen min, syng for meg nå. Nei. Jo.
Å være en istapp av en jernkvinne med ei tunge som har satt seg fast i stolpen i feil årstid av Narnia, er vel ikke noe å forsvare, hva? Jovisst, det er trygt og godt å være alene innom de tykke murene. Dessuten kan det virke nærmest farlig å forelske seg nå. Som en stemme som hvisker nede fra wrong shoulder: “Det er skadelig å forelske seg. Vinteren omkring ei isdronning kan smelte, og hva gjør du da? Hvem er du da?”
Akkurat nå vet jeg at jeg er selvstendig. Jeg vet at jeg aldri krangler med noen, og at det er fredelig og rolig her i vinterland. No drama.
Så la meg være i fred. Vil du tine Narnia, så gjør det forsiktig. Ikke lag noe bråk her, det er så stille og godt her nå. Ikke komme her og prøv å lag krusninger i vannet; det vannet har forlengst stivnet til is, bare coole’n her med meg og nyt livet. Ikke vær mistenksom og sjalu, jeg har like lite lyst på andre menn som du har på kua i fjøset nedi dalen her. Konkurrenter? Du mener du har konkurrenter? I fjøset da eller? Du tror oksene der ute flørter og prøver seg på meg. Men du vet; en okse kan også bli redd og løpe sin vei. Straks ei bipolar ku som meg åpner kjeften, kan du stole på at alle okser løper langt. Trust me, jeg er altfor merkelig for alle andre enn deg. For du er like rar som meg.
Jeg gidder ikke å forklare meg, og ikke har jeg tid heller. Null stress. Alle vet at jeg er til å stole på. Alle vet at vinterdronninga bor alene, og at hun aldri mer kommer til å elske igjen. Med mindre det er du. Du som blåser liv i Narnia.
Men da må du hviske stille og forsiktig fra riktig skulder: “Selv om du bor i vinterland, er det ikke skadelig med litt fargerik forelskelse!”
Og jeg svarer deg: “Men tiner du opp alt dette, er alt tårer. Hvor skal vi gjøre av dem?”
Da må du hviske at vi kan bade i dem. At de er nyttig for noe. At tilgivelse for det nyttesløse er nyttig, og ikke bortkastet. Overbevis meg om at forelskelse ikke er skadelig her i vinterland, og vi skal bade som to gladlakser mens alle oksene løper sin vei.