Er det ikke deilig, når noen behandler deg verre enn dritten på bakken (for så å forvente at du tilber dem etterpå), at du kan vende dem ryggen og be dem kysse baken din heller enn at de står der og tripper …unnskyld; sipper; er det ikke deilig?
Er det ikke godt, at her i landet har vi kvinner den friheten, at vi selv velger hvem vi omgås?
Kjenner du hvor fantastisk godt det er med fred og ro. Å si “Nei takk, jeg kjøper ikke drama, manipulering og energitappende pølsevev!” Og så låse døren din?
Det gjør ingenting om dem er sure på deg. For høyt henger de, og sure er de; men du kan alltids bare flekke baken og løpe din vei, mens du roper: “Bare vær sur du, det finnes plenty søte og blide her nede!”
Det gjør ingenting om de er sinte på deg uten å ha noen grunn til det. Du behøver ikke å bruke tid på å forklare dem at du faktisk ikke har gjort dem noe galt. De burde vite det. Du er fri. Du kan fly med vindene og nyte livet ditt.
Og du kan låse den døra di. La dem bare sutre der ute, sure høyt der oppe, for du kan late som om de ikke eksisterer.
Det handler om egenverd. Det handler om peace and love. Det å få fjernet alle uromomenter og puste dypt og fritt. Det å bli behandlet allright fordi du fortjener det. Dette med å tillate deg selv å bli forbanna hvis noen er slemme mot deg. Å se dem inn i øynene når de kommer krypende tilbake, og si at det ikke var greit. Vil de være i ditt liv, må de gjøre det godt igjen. Må de behandle deg fint. Men enkelte vil ikke ta ansvar for sine egne handlinger, så da er det bare å snu baken til og ignorer.
Livet er godt når du har det godt inni deg.
Fordi du er verdifull. Fordi hvert sekund teller ned tiden du har igjen her på jorden. Fordi du skal fylle den tiden med det som du bestemmer. Fordi du skal ha det godt, fredelig og behagelig. Fordi livet er for kort til å krangle og surre bort tiden.
så fint bilde 🙂
Veldig godt skrevet, og jeg er veldig enig.
Man må ta ansvar for sine egne handlinger. Det er selvfølgelig ikke alltid så kjekt, særlig hvis man har gjort noe galt, eller sagt noe ganske dumt. Men på sikt så blir det jo bare verre og verre desto mer man IKKE tar ansvar, men heller lar det ene etter det andre av idioti ta fullstendig over.
For noen år siden kunne jeg være det mange (inkludert meg selv i dag) vil kalle for noe feig. Jeg kunne lett skylde på andre hvis jeg hadde gjort noe jeg ikke burde, og det var selvfølgelig “alle andre” som sviktet hvis jeg følte meg ensom, alene også videre. Nå skal det sies, jeg har hatt noen ganske dårlige venner oppgjennom, så helt feil hadde jeg kanskje ikke på det aller siste der, men det er likevel ikke poenget i det jeg skal si nå.
Som sagt. Jeg har en gang vært det man kan kalle for noe ansvarsløs. Og feig. Jeg skal ikke sitte her å påstå at jeg i dag er blitt 100% perfekt på disse områdene, men jeg vil definitivt si at jeg har forbedret meg og vokst en del. For for ca. 10 år siden fortalte jeg min mor om noe en annen hadde sagt om henne. Noen som ikke står mamma så veldig nær lengre i dag, men som ihvertfall har gjort det. Da jeg fortalte mamma om hva vedkommende hadde sagt trodde ikke mamma på meg, fordi hun mente hun kjente vedkommende såpass godt at det kunne ikke stemme. Hun tok så og ringte denne personen for å spørre, vedkommende nektet blankt. Og vipps ble jeg den store stygge ulven. Mamma trodde og mente der og da at jeg bare hadde funnet opp hele greia for å såre henne.. Noe som gjorde at jeg ble ganske provosert og sint..
Og jeg vet ikke helt sikkert, men jeg tror ihvertfall at denne episoden har bidratt en del til å forme meg til den jeg har blitt i dag. At denne episoden kan ha ihvertfall noe å gjøre med at jeg har veldig lite til overs for feighet, folk som snakker usant og fraskriver seg ansvaret for det man har sagt eller gjort i dag, og derfor også er blitt såpass opptatt av å ikke bli en slik person selv.
Aylar Von Kuklinski: Kjenner meg igjen i det du skriver, for da jeg var 20 år var jeg en ansvarsløs liten d….unge som bare skyldte på alle andre for alt. Er det ikke deilig å bli eldre og klokere? Jeg betaler gjerne med et par rynker for verdifull innsikt ass.
Helena Westergren: Tusen takk hehe