Aller først må jeg virkelig advare deg. Før du leser videre: Akkurat nå er jeg ikke akkurat noe skrivegeni. Rett og slett av det hjerneforenklende faktum at jeg inntar hostesaften Cosylan for tiden. Den gjør meg så sløv og treg at jeg blir superdårlig til å skrive. Men da er du altså herved advart.
Han bada ikke i går. Var ikke i barnehagen heller. Og hva gjorde han? Bortsett fra å bli disneyfisert foran TV’n? Jeg prøvde å ligge og pese på gulvet sammen med verdens søteste 3yearold. Bilen min kunne fly og greier. Med hes stemme kjørte og flydde jeg et par biler hit og dit, men jeg skjønte ikke helt hva det var vi lekte. No way. Så 3åringen fant fram tegnesakene. Jeg skjønte ikke stort da heller. Det endte med at jeg fikk kjeft mens han pekte strengt på A4arket: “Mammah!!! Tæjne øyan te jyne mæk viiin!”
Da skjønte jeg det. Jeg skulle bare tegne en bil med øyne på. En slags Lynet mc queen. Selv skulle han ikke tegne noe. For en mamma.
Så var det middag. Med influensaen hengende over oss enda, skulle jeg shine litt på det kjøkkenet, og surre sammen noe sarium. Det ble stekte frossengrønnsaker, Gud forby, stekt wok og fiskekaker. Med dressing og Bernaisesaus på svenskflaske. Vi spiste foran TV’n. Omg. For en mamma.
Smulene etter frokostblandingen minsten spiste til kvelds, lå pent strødd under stuebordet, og alt i hele stua skrek “rydd meg! Vask meg! Kast halvparten av meg!” Altså hvis jeg hadde besøk akkurat da, ville de kun sett smulene under bordet. Men jeg ser alt som skulle blitt ryddet, vasket og kastes. Men så lenge jeg er preget av influensa får jeg ikke gjort særlig med det. Det er terrible å se på.
For en mamma! Tenkte jeg flere ganger i går. Særlig da minsten satt i timesvis foran TV’n. Eller da jeg prata i 2 timer på telefonen med kusina mi etter middagen.
Men før det snakket jeg med ei venninne som minnet meg på hvor digg slike dager er for barna. At 3åringen faktisk ikke lider noen nød av å være hjemme fra barnehagen og få spise is til tegnefilm. Bade dagen etter. Nei, det er ikke krise at han koser seg litt.
I dag var en ny slik “for en mamma”- dag. Bare at nå begynner vi å kvikne til littegrann. Så jeg lagde lasagne og ryddet litt, for i dag skulle vi få slektsbesøk av min herlige kusine Hilde Marie og hennes sønn på 2 år. Vi spiste og skravlet, selv om vi pratet i 2 timer over telefonen i går også. Hilde Marie og jeg har alltid noen å jabbe om. Vi avsluttet dagen med å la barna få bade litt, og så kjørte de hjem til Levanger, mens Even sovna raskt i mammasenga.
For en mamma jeg er. For en mamma Hilde Marie er. For noen awesome mamas vi alle er! Selv om vi innimellom har noen originale løsninger, som rare middager, rockesocker, iskald kaffe fra i går, hardkokt egg mot lavt blodsukker-humør, gaffeteip til nødløsning og kjøkkenpapir til tørrmopp. Vi er god damned super duper alle sammen, akkurat som vi er.
Go loud and proud i influensasesongen, mamas, dere er bra nok som dere ER!
Så fantastisk skrevet <3 Ja vi mammaer er supre som vi er, selv om man er syke, og ikke orker alt som man pleier å gjøre til vanlig. Masse god bedring til deg <3
Cecilie Therese Kristiansen: Oi herlig kompliment, for jeg føler ikke helt jeg får til å skrive når jeg inntar cosylan hostesaft. Blir så treg. Så tusen takk.