En mamma sang farvel

 

Du synger for din datter som reiste for godt.

En mamma så sterk, det er helt rått.

Toner så lyse og fine,

får oss til å grine.

 

Tårer faller til bakken og blir til hav

Fortvilelsen dundrer som hestetrav.

Alt jeg kan gi deg er mitt vennskapshjerte

men det kan ikke helbrede din smerte.

 

Du ser deg tilbake, det var en gang,

mens du gir din stjerne en vakker sang.

 

Så du synger,

og verden gynger

på et hav av tårer.

Men vi har ingen årer.

 

En mor skal ikke begrave babyen sin.

Jeg føler sånn med deg i sorgen din.

Det var jo for tidlig å ta farvel,

men nå er det kveld,

nå er det kveld.

 

Nådeløs natt senker seg over oss

som en sorgens foss.

Nå er det alvor, nå er det natt

og du må begrave din vakre skatt.

 

Hold ut kjære du,

vi kan ikke snu,

og vi kan heller aldri glemme

det lille hjertet du måtte gjemme

i den vakreste lille kiste

med en baby du ikke kunne miste.

 

Men hvor blir det av tankene og følelsene våre,

når sorg gir liv til en ensom tåre?

Kan idéer og emosjoner forsvinne?

Eller kan gjensyn vinne?

Jeg tror på det siste, 

bære eller briste. 

Briste eller bære.

Hun får lære

på himmelskolen sin

at hun er for evig datteren din.

 

Skrevet til S. fra Helene D.

 

 

 

 

2 kommentarer
    1. Du skriver så vakkert at jeg får tårer i øynene ennå en gang. Dette beskriver veldig godt sånn som som det var i den nydelige, men tragiske begravelsen. Det finnes ikke en bedre mamma enn S. Og ingen foreldre skal overleve sine barn. Jeg håper det går sakte, men stødig fremover med begge foreldrene.
      Det som skjedde skal ikke skje. Man bør få slippe å både miste og begrave sitt barn.
      Tårene mine trillet ennå mer når tapre S. sang så vakkert til sin umistelige prinsesse. <3 Hun er så sterk til vanlig, å fortjente definitivt ikke dette slaget fra sjebnen. Jeg håper hun nå tar seg tid til å være svak og virkelig få sørge en stund. La tårene få komme frem sånn at de ikke lagrer seg opp i kroppen å gjør henne syk.
      Sterke sterke S. Jeg føler sånn med deg, å sørger med deg. Det var så sterkt å se prinsessa di bæres ut av pappas sterke armer, til sitt siste hvilested. Bildet av lysene som var tent om kvelden, må de brenne til evig minne om prinsessa deres. Vit at selv om det er noen mil mellom oss er jeg bare en telefonsamtale unna. Glad i deg <3
      @Helene D. Jeg håper det er greit at jeg deler innlegget ditt. <3 Det er en vakker hyllest til S.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg