Har du tenkt å feire jul med eksen i år? Da bør du være klar over at du både er falsk, og deltakende i en slags konkurranse, i følge blogger Anne Brith, som i sitt innlegg

 

 http://annebrith.blogg.no/1511775553_monday_bliss_10084.html 

 

påstår at vi foreldre som ikke bor sammen, men som greier å være venner likevel, er falske ovenfor barna våre når vi velger å feire jul sammen.

Hun hevder at det hersker en slags konkurranse i samfunnet vårt for skilte par, der det er om å gjøre å feire jul sammen.

 

Hvor melder man seg på denne konkurransen, Anne Brith? Vi har nemlig ikke fått det med oss. Og nei, vi feirer ikke jul samlet bare for fasadens del. Helt ærlig så gir vi blanke i hva du og alle andre mener om hvordan vi feirer jul. 

 

Anne Brith går altså til det brutale steget å bringe “falskhet” inn i bildet. La meg gjenta noen linjer fra hennes dømmende provokasjonsinnlegg:

“Her er det mange meninger å lytte til. Og vet dere, barn lider ingen nød om ikke mamma og pappa sitter og gliser falsk til hverandre på julaften. 

Barn tåler sannheten. 

Baker en langpanne Sara Bernard i dag jeg. I morgen blir det bløtkake og så tror jeg det blir biscotti litt senere. Annika har jo sin aller siste dag som 12-åring i dag. Det skal feires stort i morgen altså.”

 

Så, Anne Brith, når du først er inne på temaet konkurranse, må du altså i samme slengen nevne hvor flink du er selv til å bake både langpanne, bløtkake og biscotti. Før du nevner at det skal feires stort dagen etter. Du setter jammen lista høyt. Hva om noen skulle analysere dette, samt din trang til å skryte av hvor tidlig du er ute med å pynte til jul, og kalle det at du bidrar til å lage flinkiskonkurranse? Eller heter det perfeksjonskonkurranse? 

 

Du skriver dessuten: “Hva med meg?” Hva med deg? Såvidt jeg vet handler ikke dette temaet om deg, men om alle de uskyldige barna, som bare har godt av å se foreldrene sine beholde vennskapet.

 

Tilbake til temaet! Hva pokker vet du om historikken til mine kjære barn’s far, og meg, nok til å uttale deg i en fellesnevner her på nett!? 

 

Var du der da vi kjempet mot bipolar og rushistorikk? Stod du og så på da vi gikk gjennom møter etter møter for å bevise både ovenfor oss selv og profesjonelle rundt oss at vi var gode nok foreldre? Tørket du tårene våre, og visste du at de var av glede fordi vi takknemlig kunne konstantere at vi greide å legge fortiden bak oss, og stå der stødig og oppreist for ungene våre? Var du flue på veggen den perioden vi var som hund og katt? Alle timene vi brukte i parterapi, satt du der som et spøkelse da eller? Nedturen da vi fant ut at vi ikke funka som par, du vet vel alt om den også du? 

 

Hva med den dagen for ikke lenge siden, da vi satte oss i bilen til barnefar og suste i vei til Ikea, lykkelig over å kunne slå fast at GOD DAMNED, vi beholdt vennskapet gjennom ild og vann. Satt du i baksetet da eller? Og dagen etter, da vi skravlet oss i vei på harrytur mens barna var i barnehage og på skolen, hvor var du da, siden du har så mye peiling på vårt foreldresamarbeid?

 

Er du med oss i foreldreveiledningstimene vi ba om å få, også? Ikke det, nei. Så da aner du faktisk ingenting om alt det ekte vi gjør for sønnene våre, og alt vi har gjort for å bygge opp dette unike foreldresamarbeidet.

 

Falske? Kaller du smilene vi vennskapelig gir hverandre, FALSKE? Tror du jeg har noe imot selve faren til barna mine, han som ga meg to sønner? Og dersom vi ønsket hverandre vondt, tror du virkelig vi er så slemme foreldre at vi hadde utsatt våre sønner, som vi ELSKER over alt på denne jord, en julemiddag der mamma og pappa “sendte falske smil” til hverandre? 

 

Alle vet at barn senser alt, Anne Brith. Hvordan er det mulig å undervurdere oss foreldre i den grad at du i det hele tatt kan prøve å gjøre dette til et problem. 

 

Hva pokker vet du om hvorfor vi velger å feire jul sammen i år, og har du noe med det?

 

Enn du, drikker du alkohol foran ungene dine på julaften? Vet du hva? DET gjør ikke vi! I stua til pappan til barna mine, skal vi begge sitte EDRU og sende EKTE smil til hverandre på julaften. 

 

Det er et sensitivt tema du har bomma på her. Tenk bare på alt de menneskene du omtaler så kritisk, har opplevd i forbindelse med et brudd. Du burde sende heder og ære til allle der ute som klarer å bevare vennskapet etterpå. At du ikke er i stand til å smile ekte til eksen din selv, betyr ikke at alle vi som får det til, er falske. Tvert imot! Vi har greid å tilgi mye, og vi er modne og voksne nok til å legge fortiden bak oss.

 

Spør du meg er det mer å skryte av enn hvor store barneselskap man kan gi barna sine, eller hvor perfekt tidlig en pynter til jul. Jovisst søren er vi stolte over den julaften vi går mot nå, både Tore og jeg. Vi skal ha det så gøy sammen med to spente gutter, og ingen skal få komme her og komme her, og kalle det vi har klart å bygd opp, “falskt”!

 

Til slutt vil jeg minne deg på om påvirkningskraften du har som blogger og offentlig person. Hva med å fokusere på virkelige problem, som foreldre som drikker seg fulle eller ruser seg på annet falsk stimuli, på julaften? Bak en perfekt fasade kan mye grums skjule seg. Jeg tviler på at ekser som ikke tåler trynet på hverandre velger å feire jul sammen. De vet nok utmerket godt hvor sensitive barna sine er. For de som velger å feire sammen er det nok ikke slik falskhet å ta og føle på som du innbiller deg. Du kan ta det helt med ro hva angår din bekymring: smilene dette landets ekser sender til hverandre på julaften, er like ekte som kjærligheten de føler for sine barn. Den kjærligheten som gjør at man gjør alt for sine barn, vet du. De vennskapene man bygger opp på ekte, fordi man er takknemlige for at man har gitt hverandre de største gavene i hele universet: nemlig BARNA! Vi som har skjønt dette med å fokusere på takknemlighet og tilgivelse, har faktisk kommet langt. Og vi har ikke tenkt å slutte med den positive utviklingen, for dette handler jo tross alt om alt det fine vi kan gjøre for ungene våre. Ikke sant?

 

Takk til Bloggomtoppbloggere som gjorde meg oppmerksom på dette. Det er bloggen der alle som blogger har noe å lære. Følg dem på facebook i linken under, for oppdateringer fra bloggen deres. Og nei, de har ikke sponsa meg. 

 

https://www.facebook.com/Bloggomtoppbloggere/