Livet som mamma og pappa er fylt opp med overraskelser. Man kan spekulere i mye. Som hvordan en 3åring klarer å bæsje rene voksenbæsjen i badekaret. For ikke å snakke om hvordan låta han også har laget; “wey o wey o weey”, låter som en engelsk sang.
Beundring også. Det handler mye om beundring. Som for den 8 år gamle fornærmede broren som satt i det samme badekaret. En kan beundre roen, som en vet en selv ikke hadde hatt.
Beundring for avføring har vi aldri i livet hatt før, noen gang. Like never ever. Men nå har vi opplevd det også. “For en kjempebæsj da! Jøss, hvordan har den 3 år gamle stumpen din greid å presse ut den doningen DER da? Den var større enn bommelommene våre til sammen jo! Wow, you rock!”
Yeah. Såe. Går livet videre. Men vi glemmer aldri. Never ever.
Haha ja men den VAR faktisk diger!
tenkerier: Synes du det ja, det er jo superstas. Vi lo litt av den i stuggu her før jeg publiserte den
tenkerier: Hahaaa nå trodde jeg du kommenterte på diktet jeg skrev, det der ulvehyl. Haha wræl: “superstas” …jeg er og blir en klums!
😀
tenkerier: Altså vi “lo ikke av bæsjen før jeg publiserte den”. Haha
Artig at dere har samme skilsmisse som oss.
tenkerier: Så dere også holder vennskapet innafor?
Ja det virker veldig likt. Fått det bedre nå vi. Så jeg tror vi tenker veldig likt. Det å oppdra barn er en jobb. Og man går videre til neste fase.
tenkerier: Ja det kjenner jeg igjen