I morgen er det 24 dager til målstreken. Hva kan gi deg fred og ro i førjulstida? Hvordan er det mulig å finne freden midt i julestresset? Dette innlegget er det som skal gi deg roen. Ved å lese det jeg nå skal skrive, skal det være mulig å finne både fred, ro og god samvittighet midt oppi alle andres mas, kjas og julestress.
Nå skal jeg nemlig fortelle dere om førjulstida våres her i huset i år.
I morgen tidlig åpner barna luke nr 1 i en billig sjokoladekalender. Her i huset bugner ingen gavekalender i år. Jeg har nemlig eliminert det, og kanskje er de fancy pakkekalenderene på plass neste år. Hvem vet. Who cares? Det kalles faktisk ikke barnemishandling å la ungene kose seg med hver sin sjokoladekalender, uten å minne dem på alle de søte små kalendergavene de rett og slett glemte å åpne i fjor. Muttra her derimot, hu husker godt hvordan gavene hopet seg opp i et miljøfiendtlig og stresset surrinsarium av 24 små pakker og godterier. Skrev jeg virkelig nettopp 24? Jeg mente 48 stk små pakker.
Det er ikke engang nisser på årets sjokoladekalendere, men Pawpatrol og noe annet dilldall.
Om jeg har begynt å handle julegaver, spør du? Tja. Teller enn bitteliten en? For noen uker siden, da jeg skulle kjøpe meg klær, fant jeg noe stilig på megasalg, som jeg tenkte kunne passe som julegave til ei jeg kjenner. Kremt. Foruten det er det ikke noe jeg stresser med. Pappan til barna mine og jeg tenkte å lage noen karameller i voksengaver. Det er jo bare å få tak i sånne glasskrukker på Ikea, pluss noe celofan, så er det nesten så de gavene lager seg selv. Oops, der røpet jeg det. Oh lord.
Under sofaen min danser hybelkaninene zumba med smuittesmulene, og jeg aner ikke hvor tykt det støvlaget oppe på kunsthylla egentlig er. Jeg får ta det som et spennende eksperiment, og finne fram linjalen for å måle støvtykkelsen, når jeg en vakker førjulsdag får for meg at “Nuh! Er støvtørking og lytting av julemusikk GØY!”
Så du lurer på om jeg i det hele tatt har begynt med julevasken? Nei. Hakke det.
Funnet fram julepynten? Nope (Det henger en sliten nisse i disse under trappa fra i fjor. Teller han?)
Om jeg har begynt med julebaksten? Skal du ikke heller spørre om jeg i det hele tatt SKAL bake i år?
Men lysene, de blafrer. Røkelsen siver ut i rommet, her vi slapper av i den varme stua, og brystkassa mi er sprengfull av både julestemning og ekte takknemlighet.
Tilbake til julevasken. Her i huset heter det søndagsvaskekick, vårpanikk og bipolare anfall. Jeg vasker ikke noe ekstra til jul, jeg. Ingen takskrubb og ingen veggevask. Bare vanlig søndagsvask. Og ja, det er søndager jeg er uthvilt til å vaske, I’m som sorry, Jesus.
Pynting til jul skal være koselig i min verden, og det varierer hvert år hvilken dag, time og hvilket minutt jeg får for meg at “Nuh! Er det digg å pynte til jul!” Gjerne skjer det en uthvilt søndag etter et vaskeanfall.
Og så denne bakinga da. Jeg kan vel kjøpe noen godsaker, teller ikke det? Well who cares hva som teller for andre; her i huset er bakst bakst, samme hvem som har baket det. Barnefar derimot, skal bake pepperkaker med barna. Pepperkakebaking er mitt store mareritt. Jo da jeg kommer nok til å være der for å lage meg noen lavkarbokarameller, samt pynte litt på pepperkakehuset. Men sånn ellers: Hell no, hell yeah!
Så her ligger jeg og cooler’n da. Minsten ser barneTV og katten Evine er vintertjukk.
Vi nyter dessuten roen i førjulstida ved å ligge på gulvet og studere det fine barnehagebildet av Even…
…og vi klemmer og koser og er bare lykkelig fornøyde med å ha hverandre. Det er ingenting i de pulserende butikkene som kan gi oss den rolige følelsen vi kjenner på. Den følelsen som forteller oss at vi er trygge. Vi har mange å være glad i, og mange som er glad i oss. Og nettopp det er det førjulstida her på Lykketoppen handler om: takknemligheten for alt som er slik det er fra før.
Lykke til, til deg fra oss. Og husk å legge deg ned for å kjenne på nuet. Finn deg et badekar og lag deg et enkelt spa. Gå deg en tur. Jogg deg en runde. La deg ikke påvirke av hvordan alle andre mener du bør gjøre dette med jul. Have peace in heart and gratitude in mind.
