Noen ganger blir det nesten for mye. Jeg overveldes av følelser, og ren takknemlighet. Ja, det er nesten ikke til å holde ut.
I går, for eksempel…
Jeg var så heldig. Så utrolig heldig, å få synge 4 sanger til min lille gogutt på 3 år i går kveld, mens jeg holdt ham i armene mine. Og da jeg hadde sunget 4 sanger, ville han ha enda en sang. Jeg var så heldig å få stryke ham på det bløte lille kinnet hans før jeg sovnet. Jeg var så heldig å få bli vekt med et strålende smil og et “Heiiii mammaaaa!” i mårest.
Jeg er så heldig. Så veldig heldig, å få gi klem til 8åringen min i ettermiddag. Er så heldig å få si ham at jeg elsker ham akkurat som han er. Så heldig å få våkne med ham i hus i morgen tidlig. Han, som ga liv til livet mitt for 8 år siden; vennen min.
Vi er så heldige akkurat nå i nuet; for vi er trygge. Vi bor i et land der det er fred, rent vann i springen, og overflod av mat. Hvem ønsker ikke denne luksusen for barna sine? Å kunne gi dem mat, trygg hverdag, rent drikkevann, klær og tilstedeværende omsorg?
Det sprenger i brystkassa mi, og det pumper i årene. For hvert minutt jeg får sammen med barna mine, er så innmari hellig for meg. Ikke et eneste sekund er en selvfølge, derfor takker jeg ydmykt inni meg for hver klem jeg får oppleve, hvert nysgjerrige spørsmål jeg får høre, og hver utrolige ting de tror i sine barnesinn.
Hvert øyeblikk som mamma er magisk. Det er utrolig. Vel vitende om at jeg en dag skal ligge under bakken, nyter jeg hver eneste dag. Det er kjærlighet. Det som er kjærlighet for meg. To godklumper av noen herlige unger! Og jeg holder nesten ikke ut all denne kjærligheten, for det er så massivt. Det vipper meg litt av pinnen hver dag. For jeg elsker elsker elsker dem 💙💚