Hvis vi bærer smerte for dere, kan det lette litt da? Bare litt? I et hav av grusom urettferdighet, kan vi løfte fjellet litt for dere, bare i noen minutter? Jeg gråter tårer som faller ned til bakken, men himmelen er for langt unna til at jeg kan hente henne ned til dere.
Verdens fineste lille familie, akkurat nå er en tekst alt jeg kan gi deg, min kjære, tapre venninne:
Små fingre og tær i himmelen
Et lite hjerte har sluttet å slå, og veien en mor må gå, kan ingen forstå.
Kunne jeg vise vei,
kunne jeg hjelpe deg,
ville jeg løftet fjell av skulderen din,
og gi henne liv i kroppen sin.
Det lille hjertet skal aldri kjenne smerte, skal aldri løpe mot deg. Du får aldri gi henne trøst, eller glede deg over en lys røst.
For din lille skatt, hun døde i natt.
Hun skulle aldri få puste,
i en nådeløs kjærlighet som aldri skal ruste.
Hun var snart i havn, nå må du leve med et savn. De små små fingre og tær, har reist med vinden mellom vidder og trær.
Si meg hvordan jeg kan være her, og jeg står stødig ved din side.
Gudene vet hvordan du må lide,
for små føtter som skulle løpe mot deg snart
dro sin vei, og livet er tøft og hardt.
Hun synger: Mamma jeg har reist, flagget er halvt heist. Men vi møtes igjen en vakker dag, du og jeg i lag. Nå er jeg engelen din, og følger med deg ifra himmelen min.
I dag gråter englene over en mor
For under det største hjertet på jord
Har et lite et sluttet å banke
Ikke en bønn, og ikke en tanke
Kunne vri tiden tilbake
Et lys er tent i en stake
Lille baby
Fly av sted
hvil i fred
Send engler til din mor
Her nede på moder jord.
Hun ventet sånn på deg lille engel
Det var for tidlig å ta farvel.
