Så du bruker dramatiske ord som du trøkker på tastaturet ditt trygt plassert bak skjermen? Som “seriøst” og fire fem utropstegn!!! Så sinna, å så nettsinna.

 

Du hater og du provoseres, lettere enn en lemmen foran sperrede veier. Iallefall liker du å framstille det sånn hver gang det er en blogger som sperrer utsikten din på internett. “Oh god damned, this pink click shit”, hva? 

 

Full av fordommer sprekker du foran det du liker å framstille som veisperringer, gang på gang. Men vet du hva? Du BEHØVER IKKE å klikke deg inn for å lese det du ikke vil lese! Du TRENGER ikke å fokusere på det du ikke vil tiltrekke deg.

 

Ingen kan bestemme hvem som dummer seg mest ut av sinnataggete rumpetrollete nettskapninger bak det tøffe tastaturet sitt, eller bloggere.

But it sure aint us. Vi bloggere gjør bare jobben vår, innen media, ut fra hvilke interesser som driver oss. Noen er her for å bygge business på en kjendisstatus de fikk fra TVskjermen, og jeg må innrømme at flere av den type bloggere er svært gode på å skrive. Andre er her for å fronte mote, andre matlaging eller interiør. Så har du oss som er her for å klø tilbake på skrivekløa, og felles for oss alle er at vi er like forskjellige som fingeravtrykk. 

 

Så hvordan kan du frese ut mot oss alle som om vi alle er noen forstyrrede klikkbitende bithes? Og hva er problemet ditt med at vi ønsker lesere? Avisredaksjonene ønsker også lesere, er det også et problem for deg? Kan du ikke bare holde deg helt unna alle blogginnlegg som florerer på nett, på lik linje med at noen leser ukeblader, andre leser aviser, mens some like it dirty? 

 

Du hyler ut om bloggers gone “clickbites”, mens du står foran de saftige overskriftene til aviser og blader i dagligvaren og sikler. Redaksjoner som tjener penger på deg. Visste du at de fleste bloggere ikke tjener ei krone på bloggen sin? 

 

Hva med å fokusere på de mediekanalene du faktisk liker? Selv foretrekker jeg Stella foran Allers, men jeg bruker ikke tiden min, hverken på nett eller ellers, på å syte og klage over Allers. Som om alt det negative jeg finner ved Allers er interessant for folk å høre meg klage om? How to say; no way.

 

Jeg kan ikke garantere deg at du kommer til å like alt jeg skriver på blogg. Livet er ikke svart hvitt, og smaken er jo som kjent delt som baken. Men VG, Dagbladet, Hjemmet, Stella og Allers kan heller ikke love deg at du digger villt alle emnene de havner innom gjennom årenes løp. 

 

Du trenger ikke å være tøff på nett hver gang du lar en blogger bringe fram lemmenet i deg. Det er ikke nødvendig å fyre seg sånn opp. Vi er en del av media, vi også; take it or leave it. Det er fordommer det kalles, det du sliter med. I mellomtiden er vi bloggere stolte av våre prosjekter. For det er én ting at vi er deg så ukjent at du blir sinna, men vi har andre ting å tenke på enn deg og dine tøffe utbrudd på internett. 

 

Slik jeg ser det, er det generelt irrelevant at folk som ikke har peiling på blogging, misliker blogging. I would rather dare, than not to be here. Get a grip, live your life; la Allers være Allers, VG være VG og blogg være blogg. Og ellers lykke til med å tiltrekke deg det du ønsker, ikke det du ikke ønsker.