Dette gjør du med fiender på facebook

 

Du kan kjenne odøren av dem fra skjermen til nesen din. De framstår som venner.

 

Det er som om de vil være din frekke farsken på assbook. Your enemy. Der kan de være så spydige de bare vil, og de kan tømme sin frustrasjon utover deg. Kritisere hver minste lille bevegelse du gjør. Hvert eneste vrikk på den baken din.

Hei vent. Du har jo ingen profil på noen “assbook”. Du har facebook, og der heter det “venneforespørsler”, ikke “fiendeforespørsler”. Så hva er en venn?

 

Vi kan være uenige, vennene mine og jeg, men vi er ikke slemme mot hverandre. Vi hakker ikke på hverandre, og vi har ikke behov for å dumme hverandre ut. 

 

Vi vet ikke hva framtida bringer. Hvert nåtidsøyeblikk skaper fortid, og det er alt vi har: fortid og nåtid. 

 

Som skribent kan jeg for det meste skrive om det som har hendt, siden ingen vet hva framtida bringer om et sekund eller ti. Jeg kan ikke skrive: “I morgen skjedde følgende…”

 

Det eneste jeg kan skrive om som gjelder framtida er arrangementer; eller rene visjoner ut fra fantasi. Planer? Ja, men jeg må regne med en risiko for at de går i vasken. Hva annet kan jeg skrive om enn fortid? For i det nåtiden er skrevet og publisert, har den blitt til fortid. 

 

Jeg hadde en fiende på facebook som ofte skulle hakke på meg. Til slutt var det også galt at jeg skrev om fortid. Han tolket mine bestemte meninger som hat, og historikk som oppheng i fortiden. I virkeligheten satt jeg og spilte yatzy med barna mine og pappan dems. Yatzyspillingen er nå fortid. Jeg har ikke oppheng i den fortiden selv om jeg i ettertid nå forteller om den. 

 

Vi bloggere blir ofte kritisert, og nå i det siste har det også oppstått et negativt fokus på de som blokkerer fiender på facebook, et sted der vi skal ha venner.

Selvfølgelig blokkerte jeg denne “vennen” til slutt. Jeg er ikke på facebook for å krangle, ei heller for å bli hakket på for hver minste lille move I do. Folk som gir meg dårlige vibber er rett og slett ikke mennesker som jeg gidder å bruke tid på. 

 

Har facebook blitt et sted der vi skal være bundet fast i hender og føtter, og finne oss i skiten til nett-troll og andre dramaqueens, for så å bli kritisert dersom vi tar grep og blokkerer? Som om vi er noen “feiginger” som ikke “takle at noen er uenige med oss”? 

 

Det kan virke som om tastaturets sureste epler vil sende ut signaler om at man gjør en feil dersom man blokkerer andre brukere av facebook. Er dette for kunne holde på i fred, uforstyrret og med så mye tilgang til andre brukere av sosiale medier?

 

Den doble hersketeknikken kan i sin mest vridde tolkning virke litt som når tobakksindustrien sender ut globale rykter om at det er uoppnåelig å slutte med nikotin uten å legge på seg og bli agressiv. Nikotin, et avhengighetsdannende stoff som gir den abstines at det kribler sultlignende i magen. Spise akkurat da, eller vente til den ekte sulten kommer? Bli sint, fordi hjernen tror du er sulten?  

Omvendt virkning, likt advarslene på produktene som inneholder nikotin. De kommer ikke til å få deg til å slutte, men å utvikle mer angst som du ønsker å roe ned med mer nikotin.

Like omvendt vil de mest hardbarkede nett-trollene gjerne innbille folket at “de som blokkerer på face er feiginger som ikke takler litt diskusjon.”

 

Jeg er ingen feiging, det har jeg erfart. Jeg har heller ingenting imot at folk mener noe annet enn meg. Men jeg tar ansvar for min egen mentale helse, og slipper ikke inn bitre sure epler i livet mitt, når en glad appelsin er så mye mer trivelig enn grønne epleskrotter.

 

Fiender på facebook er der kun for å hakke på deg. I sin store usaklighet er det nytteløst å forsøke å deale med den vonde følelsen slike småtroll gir deg, mens de samtidig ellers framstår som fargerike lykketroll, sånn for å forvirre deg ytterligere. Disse vil forsøke å tillegge deg egenskaper du ikke har. Meninger du aldri har hatt vil de prøve å prakke på deg, og det er faktisk ingen grunn til å bruke energi på dem. Og når du endelig tar grep og blokkerer dem for å slippe kloaklutslippene deres, vil de sutre om at du “ikke tålte at de var uenig med deg.”

 

Blokkering av andre brukere er der for en årsak. Det er ikke meningen at du skal motta søppel der, da din facebookprofil ikke er en søppelplass. Det heter venner, ikke fiender, og du trenger ikke å finne deg i det. Det betyr ikke at du aldri tåler at andre er uenige med deg, men du liker kanskje å diskutere ansikt til ansikt? Kanskje er du tøffere enn dem, og ønsker øyenkontakt, kroppsspråksbevissthet og klarhet over tonefall i stemmene når du diskuterer?

 

Kanskje kan det hende, at du blir trist av å bli hengt ut i offentlige medier, av folk som kaller seg “venner”, men oppfører seg som fiender? Blokkering er din egen sikkerhetsmur, så om du vil så kan du faktisk det: Fjern og vern.

Fjern de illeluktende vibbene, og vern om ditt private følelsesliv. Noen steder er åpne for fiender. Akkurat facebook er i utgangspunktet laget for venner. Det er helt ok, om du velger å blokkere. Ingen har rett til å tillegge deg egenskaper du ikke har, bare fordi du verner om deg selv og ditt.

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg